“Fancy a wee walk?” – Dyadic behaviour change support for walking after stroke

By Stephan Dombrowski, University of New Brunswick, Canada

Walking away from death

Walking is one of the most basic forms of human movement and is associated with a plethora of health benefits. Evidence suggests that those who walk more, are less likely to die prematurely, suggesting that it is possible to walk away from death (at least for a while).

Walking and stroke

Walking as a form of physical activity behaviour is particularly helpful for individuals with stroke, a leading cause of adult disability. Regular physical activity post stroke can reduce the risk of a stroke reoccurring, help with recovery and improve overall functioning, health, and wellbeing. However, people with stroke spend around 75% of waking hours sitting, more than their age-matched peers. Yet, walking is one of the most attainable forms of PA post stroke – 95% of individuals can walk 11 weeks following a stroke. In addition, walking is a preferred form of physical activity for people with stroke who consider it accessible, enjoyable and often sociable. The key question is how to support people with stroke to walk more? (more…)

Acceptance and Commitment Therapy: A promising approach for those living with Long-COVID

By Amy Barradell, University Hospitals of Leicester NHS Trust

If I were to say to you, Long-Covid, what would that mean to you?

A sub-set of people that contracted Coronavirus Disease 2019 (COVID-19), have continued to experience debilitating symptoms for more than 4 weeks following their acute infection. They commonly report both physical (e.g., breathlessness, fatigue) and psychological (e.g., anxiety, cognitive impairments) symptoms. Those experiencing these symptoms call it ‘Long-COVID’.

(more…)

Bringing behaviour change techniques into practice: Making use of available tools

By Marta Moreira Marques, NOVA University of Lisbon, Portugal

Behaviour change techniques are the building blocks of behavior change interventions. Whether you are trying to help someone increase their physical activity, stop smoking or better adhere to a medication regimen, behavior change techniques are the tools you have at your disposal. Common behavior change techniques include things like goal-setting, self-monitoring, providing information about a behaviour and managing emotions.

(more…)

Effective risk communication is about more than behaviour change: let’s talk about personal risk appraisals

By Victoria Woof and David French, Manchester Centre for Health Psychology, University of Manchester, UK

Traditionally in medicine and health psychology, healthcare professionals have provided patients with their personalised disease risks with the aim of preventing disease. Where risk communication facilitates changes to health behaviour, it can potentially reduce the development of disease and find diseases at treatable stages. For instance communicating the risk of cardiovascular disease to promote the uptake of physical exercise and improved diet to reduce risk. However, there are other possible aims and outcomes to consider when delivering information about disease risk. Further, the goals of healthcare professionals and patients or members of the public may not always be aligned. Several related goals of risk communication have been identified, including facilitating informed choices and producing appropriate affective responses, as well as motivating behaviour change.

(more…)

Staying well at work by job crafting     

by Janne Kaltiainen and Jari Hakanen, Finnish Institute of Occupational Health, Finland

What parts of my work do I find motivating, engaging and most beneficial for my well-being? What can I do to get more of these things in my work? 

After beginning to feel stressed, slightly bored and “in a rut” at work, a nurse with a long career and strong professional expertise began to ask herself these questions. The answers to these questions led her to begin mentoring some of her younger colleagues, helping her to feel more competent in her work and more connected to her colleagues, and to again find meaning in her day to day routines. This small change to the way she did her job improved her work-related well-being, and importantly, did not harm the overall operation and effectiveness of the hospital. Rather, her colleagues felt better supported through this mentorship and the overall atmosphere at work improved.   (more…)

Bygging av samarbeid mellom atferdsforskning og praksis for å forbedre helsa

Av Katherine Brown, University of Hertfordshire, Storbritannia

Innholdet i dette blogginnlegget er delvis hentet fra mine erfaringer med å jobbe i en delt rolle mellom et universitet og en lokal offentlig helseavdeling, med mulighet til å anvende mine ferdigheter innen forskning, intervensjonsutvikling og evaluering i praksis.

Hvorvidt du idriftsetter, administrerer, designer eller leverer helsetjenester er sjansen stor for at det er minst en atferd som du trenger at tjenestebrukerne endrer for at tjenesten skal nå sine mål. Dette er fordi tjenestemålene dine, uavhengig av om sykdommen(e)er smittsomme (f.eks. Influensa, Covid-19, tuberkulose, seksuelt overførbare infeksjoner) eller ikke-smittsomme (f.eks., hjertesykdom, KOLS, type 2 diabetes, overvekt), bidrar måten folk oppfører seg på den generelle sykdomsbyrden. Det betyr ikke at folk skal få skylden for sin dårlige helse og anses å være eneansvarlige for sin egen helse og velvære. Ganske motsatt! En persons helsetilstand er også konsekvensen av genetiske, biologiske, sosiale og miljømessige determinanter .  Hensyn til disse faktorene er nøkkelen til helseforbedring og beskyttelse.

(more…)

Lost (and found) in translation: Effective communication with patients

By Zuzana Dankulincova, Pavol Jozef Safarik University, Slovakia

While most researchers are aware that disseminating study results is part of their ethical responsibility to research participants (and wish for their research findings to have clear, practical implications), the transition from awareness of evidence to widespread implementation can take a long time. Scientific knowledge is not always applied to everyday practice; when it is, it is usually not done consistently or systematically.

(more…)

Kjør eller vent: viktigheten av pauser i helsevesenet

av Julia Allan, Aberdeen Universitet, Skottland

 

Det moderne livet er hektisk. Vi lever i en stadig mer ‘påslått’ digital verden der perioder med ekte hvile fra arbeid er sjeldne. Mange jobber regelmessig i lengre perioder, og dette er spesielt tilfelle for helsepersonell som jobber i førstelinjehelsetjenesten. I helsevesenet er arbeidstiden og kravene vanligvis høye, skift overskrider rutinemessig de 8 timene til en ‘normal’ arbeidsdag, og arbeidskrav kan være nådeløse. Dersom en strøm av pasienter trenger akutthjelp, er helsepersonell forpliktet til å gi det, uavhengig av hvor travle de har vært, eller hvor lenge de har jobbet. Disse høye kravene gjør tapte pauser er ekstremt vanlig i helsevesenet – for eksempel rapporteres det at 1 av 10 sykepleiere aldri tar en skikkelig pause og 1 av 3 tar sjelden eller aldri måltidspause under skift.

(more…)

Kobling av elefanten og rytteren: Motivasjonens rolle

António Labisa Palmeira, CIDEFES – Lusófona Universitet, Portugal; ISBNPA administrerende direktør   

Langsiktig motivasjon for helseatferd kan komme fra forskjellige kilder. Atferdsforskere prøver fortsatt å finne ut hvordan disse kildene passer sammen. For eksempel løper jeg nesten hver dag og har gjort det i 30+ år. Hvordan og hvorfor har jeg opprettholdt dette mønsteret?

Daniel Kahnemann  antyder at doble motivasjonssystemer er i spill: system nr 1 omhandler instinkter og følelser, og system nr 2 er deliberativt og bevisst. Han hevder at system 2 ber meg om å løpe fordi jeg er klar over helsemessige fordeler ved trening. På en annen side antyder Ed Deci at jeg er motivert til å løpe og gjør det fordi det stemmer overens med mine verdier og eget selv, og fordi jeg liker det.  

(more…)