Hvordan nye innsikter om stress kan bidra til å berolige det bekymrede sinnet

Posted Posted in Coping, Social Support, Stress

Bart Verkuil, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Leiden, Nederland og PEP Group, Noordwijk, Nederland.

“Hva om jeg blir smittet og havner på sykehuset?” “Hva om jeg ikke kan betale regningene mine om noen få måneder?” “Hvilken effekt vil denne nedstengingen ha på helsen til barna mine?”

Coronavirus-trusselen har en enorm innvirkning på de fleste av våre liv. For å bestemme hvilke tiltak som må tas og for å estimere hvilke risikoer vi står overfor bruker forskere statistiske modeller for å få innsikt i spredningen av viruset. Dette hjelper garantert for å få litt kontroll over pandemien. Interessant nok oppfører vi individuelle mennesker oss som disse forskerne, men på en mer automatisk måte; våre menneskelige sinn kan betraktes som ‘prediksjonsmaskiner‘, som kontinuerlig estimerer om vi for tiden er i fare for å bli smittet, miste jobben eller bli kritisert. Likevel er det store forskjeller i hvordan folk estimerer disse risikoene, og for noen mennesker utvikler disse estimatene seg til intense bekymringer.

(more…)

Hvis medisin er et lagspill, bør pasienter også spille: et psykologisk perspektiv på pasientengasjement

Posted Posted in Patient engagement

Αv G. Graffigna, Università Cattolica del Sacro Cuore, Italia

Helsepersonell må gjennom hele omsorgsreisen samarbeide og koordinere innsatsen sin  for at helsevesenet skal fungere effektivt. Med andre ord, medisin krever lagarbeid for å lykkes. Hvis vi er enige om dette prinsippet så – for å bruke en sportsmetafor – bør pasienten også betraktes som en spiller på laget!

Konseptet pasientengasjementanerkjenner dette, og det er en viktig ingrediens for å øke effektiviteten og bærekraften til helsetjenester.

(more…)

Hvordan støtte diabetikere med å slanke seg og diabetes type 2 bedre håndtering

Posted Posted in Communication, Incentives, Motivational interviewing, Social Support

Leah Avery – Teesside Universitet, Storbritannia.

Diabetes type 2 har blitt ansett som en progressiv sykdom med et uunngåelig behov for insulinbehandling. Forskning på livsstils- og atferdsendring utfordrer imidlertid denne pessimistiske prognosen. Mens forekomsten av diabetes type 2 fortsetter å øke, øker også mengden av bevis som støtter den viktige rollen til kosthold og sunnere spisevaner for å lykkes med å håndtere sykdommen.

Kostholdstilnærminger kan i stor grad deles i to grupper. Den ene fokuserer på hva vi spiser (f.eks. karbohydrater) for å optimalisere metabolisme og glykemisk kontroll via sakte og jevnt vekttap. Den andre fokuserer på mengden spist, f.eks. kalorifattig diett som involverer betydelig begrensning av energi for et raskt vekttap.

(more…)

Samtaleferdighetsopplæring for helsepersonell

Posted Posted in Communication, Goal setting

Av Wendy Lawrence, Universitetet i Southampton

Hovedårsakene til død og sykdom i samfunnet i dag påvirkes av vår livsstil, og det er et økende fokus på å forbedre helseatferd. Frontlinjepraktikere og spesielt de som arbeider i helse-, sosial- og kommunalomsorgen er nøkkelressurser for å støtte atferdsendring. Rutinemessige avtaler gir muligheter til å innlede ukentlige samtaler om atferdsendring, men en stor del av helsepersonell mener at de mangler nødvendig kunnskap og ferdigheter for å gi støtte i atferdsendringen. Dette kan redusere vår tillit til å ha samtaler med klienter eller pasienter om potensielt følsomme emner som røyking, vekttap, eller alkohol.

(more…)

Å spise eller ikke spise, det er spørsmålet: Hvordan kan helsepsykologer hjelpe med mathygiene?

Posted Posted in Automaticity, Habit, Self-efficacy

Av Barbara Mullan, Curtin Universitet, Australia

En av ti mennesker over hele verden (ca 600 millioner mennesker) blir syke hvert år etter å ha spist forurenset mat, og så mange som 420 000 mennesker r. Det er stor geografisk variasjon i hvor disse tilfellene oppstår; afrikanske, sørøstasiatiske, og østlige middelhavsregioner har den høyeste byrden av matbåren infeksjon (geografiske data om matbåren smitte finnes her). Stor variasjon finnes også i de  forskjellige midlene som er ansvarlige for matbårne sykdommer (f.eks., virus, bakterier og parasitter).

(more…)

Assistert røykeavvenning for gravide: bestepraksis fra Storbritannia

Posted Posted in Financial Incentives, Smoking cessation

Av Felix Naughton, Universitet i East Anglia, Storbritannia

Mellom 25-50% av kvinnelige røykere slutter å røyke etter at de oppdager at de er gravide. Men hvorfor fortsetter resten å røyke gjennom hele svangerskapet?

Vet de ikke at røyking under graviditeten er skadelig? Vanligvis vet de det. En av våre studier fra Storbritannia, som inkluderte gravide kvinner som både var motiverte og umotiverte til å slutte, avslørte at 99% var til en viss grad enige i uttalelsen ‘røyking under graviditet kan ha skadelige effekter på babyen min’, mens omtrent 75% som sa seg veldig eller ekstremt enige. Likevel avsto færre enn 10% etter 12 uker. Selv om et forsøk på å slutte med røyking var mer vanlig blant gruppen som var sterkt overbevist om at røyking er skadelig under svangerskap, så ser det ikke ut til å øke sannsynligheten for suksess.

(more…)

Forbedring av korte alkoholråd i primæromsorgen: synspunkter fra begge sider av konsultasjonsbordet

Posted Posted in Assessment, Brief behavioural intervention, Goal setting, Habit, Planning

Av Amy O’Donnell, Newcastle Universitet, Storbritannia

Drikkenivå har nylig sunket i deler av Europa, særlig blant ungdom. Men overdrevent alkoholforbruk er fortsatt en stor risikofaktor for dårlig helse og tidlig død. Å gi enkle og korte råd til de som er identifisert som alkoholoverforbrukere, kan bidra til å redusere mengden alkoholforbruk, særlig når rådgiverne er helsepersonell i primærhelsetjenesten som allmennleger og sykepleier. Enkle råd angående alkohol innebærer en kort, evidensbasert og strukturert samtale som tar sikte på å motivere og støtte pasienten til å vurdere en endring i drikkeatferd for å redusere skaderisikoen.

(more…)

Staying well while staying at home

Posted Posted in Acceptance and Commitment Therapy, Coping, Habit, Mental Health, Planning, Routines, Self-monitoring, SMART Goals

By Dr Federica Picariello and Professor Rona Moss-Morris, King’s College London, the UK.

Within weeks around the world, daily life dramatically changed, and uncertainty seized our future in the wake of the COVID-19 pandemic. Beyond the immediate and urgent need to slow down the spread of COVID-19 through rapid and widespread behavioural change (i.e., self-isolation, social distancing, and quarantine), the impact on mental and physical wellbeing needs to be considered to allow early intervention and mitigate the longer-term consequences.

(more…)

Hvordan opprettholde helseatferd på lang sikt?

Posted Posted in Habit, Motivation, Self-monitoring, Self-regulation

Av Dominika Kwasnicka, SWPS Universitet, Poland, og Melbourne Universitet, Australia

Det endelig målet til helsefremmende programmer er å drive langvarige endringer. Helsepersonell kan spille en rolle i å forbedre pasienters helseutfall og å opprettholde adferdsendring.  Vi vet at helseatferdsendring er vanskelig å initiere og det kan være enda mer utfordrende å opprettholde på lang sikt. Et stort spørsmål innenfor helsepsykologi er hvorfor atferdsendring er så vanskelig å opprettholde.

(more…)

Stop being an ostrich! The benefits of helping people to monitor their progress

Posted Posted in Self-monitoring

By Thomas L. Webb, Department of Psychology, The University of Sheffield, the UK

How are you getting on with your goal to reduce the amount of sugar that you eat and lose 10kg? Chances are that you don’t really know – or even want to know. In situations like these, people tend to behave like ostriches and bury their heads in the sand, intentionally avoiding or rejecting information that would help them to monitor their goal progress. Research on this “ostrich problem” suggests that people often do not keep track of their progress (e.g., step on weighing scales, read the packets of food that they buy), in part, because doing so can make them feel bad about themselves – e.g., they realise that they weigh more than hoped and that they still consume too much sugar. However, theory and evidence suggest that keeping track of progress helps people to identify discrepancies between their current and desired states that warrant action. The implication is that avoiding monitoring makes it difficult to identify the need to act and the most appropriate way to do so. The ostrich problem therefore represents an opportunity for healthcare professionals (and others) to help people to monitor their progress and capitalise on the benefits of so doing. Perhaps not surprisingly then, we found good evidence that prompting people to monitor their progress helps people to achieve goals across a range of domains.

(more…)