Behavioural theory

Bringing behaviour change techniques into practice: Making use of available tools

By Marta Moreira Marques, NOVA University of Lisbon, Portugal

Behaviour change techniques are the building blocks of behavior change interventions. Whether you are trying to help someone increase their physical activity, stop smoking or better adhere to a medication regimen, behavior change techniques are the tools you have at your disposal. Common behavior change techniques include things like goal-setting, self-monitoring, providing information about a behaviour and managing emotions.

(more…)

Communication

Effective risk communication is about more than behaviour change: let’s talk about personal risk appraisals

By Victoria Woof and David French, Manchester Centre for Health Psychology, University of Manchester, UK

Traditionally in medicine and health psychology, healthcare professionals have provided patients with their personalised disease risks with the aim of preventing disease. Where risk communication facilitates changes to health behaviour, it can potentially reduce the development of disease and find diseases at treatable stages. For instance communicating the risk of cardiovascular disease to promote the uptake of physical exercise and improved diet to reduce risk. However, there are other possible aims and outcomes to consider when delivering information about disease risk. Further, the goals of healthcare professionals and patients or members of the public may not always be aligned. Several related goals of risk communication have been identified, including facilitating informed choices and producing appropriate affective responses, as well as motivating behaviour change.

(more…)

Motivation, Planning, Stress

Staying well at work by job crafting     

by Janne Kaltiainen and Jari Hakanen, Finnish Institute of Occupational Health, Finland

What parts of my work do I find motivating, engaging and most beneficial for my well-being? What can I do to get more of these things in my work? 

After beginning to feel stressed, slightly bored and “in a rut” at work, a nurse with a long career and strong professional expertise began to ask herself these questions. The answers to these questions led her to begin mentoring some of her younger colleagues, helping her to feel more competent in her work and more connected to her colleagues, and to again find meaning in her day to day routines. This small change to the way she did her job improved her work-related well-being, and importantly, did not harm the overall operation and effectiveness of the hospital. Rather, her colleagues felt better supported through this mentorship and the overall atmosphere at work improved.   (more…)

Public Health, Stakeholders

Bygging av samarbeid mellom atferdsforskning og praksis for å forbedre helsa

Av Katherine Brown, University of Hertfordshire, Storbritannia

Innholdet i dette blogginnlegget er delvis hentet fra mine erfaringer med å jobbe i en delt rolle mellom et universitet og en lokal offentlig helseavdeling, med mulighet til å anvende mine ferdigheter innen forskning, intervensjonsutvikling og evaluering i praksis.

Hvorvidt du idriftsetter, administrerer, designer eller leverer helsetjenester er sjansen stor for at det er minst en atferd som du trenger at tjenestebrukerne endrer for at tjenesten skal nå sine mål. Dette er fordi tjenestemålene dine, uavhengig av om sykdommen(e)er smittsomme (f.eks. Influensa, Covid-19, tuberkulose, seksuelt overførbare infeksjoner) eller ikke-smittsomme (f.eks., hjertesykdom, KOLS, type 2 diabetes, overvekt), bidrar måten folk oppfører seg på den generelle sykdomsbyrden. Det betyr ikke at folk skal få skylden for sin dårlige helse og anses å være eneansvarlige for sin egen helse og velvære. Ganske motsatt! En persons helsetilstand er også konsekvensen av genetiske, biologiske, sosiale og miljømessige determinanter .  Hensyn til disse faktorene er nøkkelen til helseforbedring og beskyttelse.

(more…)

Communication, Implementation

Lost (and found) in translation: Effective communication with patients

By Zuzana Dankulincova, Pavol Jozef Safarik University, Slovakia

While most researchers are aware that disseminating study results is part of their ethical responsibility to research participants (and wish for their research findings to have clear, practical implications), the transition from awareness of evidence to widespread implementation can take a long time. Scientific knowledge is not always applied to everyday practice; when it is, it is usually not done consistently or systematically.

(more…)

Self-regulation, Stress

Kjør eller vent: viktigheten av pauser i helsevesenet

av Julia Allan, Aberdeen Universitet, Skottland

 

Det moderne livet er hektisk. Vi lever i en stadig mer ‘påslått’ digital verden der perioder med ekte hvile fra arbeid er sjeldne. Mange jobber regelmessig i lengre perioder, og dette er spesielt tilfelle for helsepersonell som jobber i førstelinjehelsetjenesten. I helsevesenet er arbeidstiden og kravene vanligvis høye, skift overskrider rutinemessig de 8 timene til en ‘normal’ arbeidsdag, og arbeidskrav kan være nådeløse. Dersom en strøm av pasienter trenger akutthjelp, er helsepersonell forpliktet til å gi det, uavhengig av hvor travle de har vært, eller hvor lenge de har jobbet. Disse høye kravene gjør tapte pauser er ekstremt vanlig i helsevesenet – for eksempel rapporteres det at 1 av 10 sykepleiere aldri tar en skikkelig pause og 1 av 3 tar sjelden eller aldri måltidspause under skift.

(more…)

Automaticity, Behavioural theory, E-health, Habit, Motivation

Kobling av elefanten og rytteren: Motivasjonens rolle

António Labisa Palmeira, CIDEFES – Lusófona Universitet, Portugal; ISBNPA administrerende direktør   

Langsiktig motivasjon for helseatferd kan komme fra forskjellige kilder. Atferdsforskere prøver fortsatt å finne ut hvordan disse kildene passer sammen. For eksempel løper jeg nesten hver dag og har gjort det i 30+ år. Hvordan og hvorfor har jeg opprettholdt dette mønsteret?

Daniel Kahnemann  antyder at doble motivasjonssystemer er i spill: system nr 1 omhandler instinkter og følelser, og system nr 2 er deliberativt og bevisst. Han hevder at system 2 ber meg om å løpe fordi jeg er klar over helsemessige fordeler ved trening. På en annen side antyder Ed Deci at jeg er motivert til å løpe og gjør det fordi det stemmer overens med mine verdier og eget selv, og fordi jeg liker det.  

(more…)

E-health, Interventions

Din intervensjon, din måte! Korte evalueringsintervasjoner

av Katarzyna Cantarero, SWPS Universitet, Polen

Subjektivt velvære er en funksjon av hva vi ble født med, situasjoner som dukker opp i livet og (heldigvis!) hva vi gjør med vilje. Mange forskere har undersøkt hva som effektivt kan øke vår psykologiske funksjon. Korte vurdering- eller affirmasjonsintervensjoner kan være et nyttig verktøy for å styrke positive resultater for mennesker.

Forskning viser at korte skriveoppgaver (f.eks.,  takknemlighetslister eller brev) kan styrke psykologisk velvære. I en stor multilab-studie indikerte forskere fra 87 land at enkle omvurderingsintervensjoner (dvs., endre hva man føler om en situasjon eller fokusere på positive sider ved en situasjon) økte positive følelser under COVID-19-pandemien. Å gjøre en vurdering av en hendelse som potensielt er stressende kan være nyttig for å trekke fordeler ut avden. Under slike vurderinger kommer individer med argumenter om den positive siden av situasjoner de befinner seg i.  

(more…)

E-health, Mental Health

Rådgivning utenfor klinikken: Det lovende potensialet til mobilteknologi

Egon Dejonckheere & Peter Kuppens, KU Leuven, Belgia.

Forskjellige rådgivning og psykoterapier foregår fremdeles i terapirommet. Likevel, når pasienter forlater terapirommet, sliter de noen ganger med å takle utfordringene sine, gripe mulighetene for å bli bedre eller implementere det de lærte i terapitime. Bevis viser at terapeutisk praksis kan ha stor nytte av det å ha direkte tilgang til informasjon om hva som skjer i folks daglige liv. Slik informasjon identifiserer måter å intervenere, og lukke gapet mellom terapitimer og virkelig liv på en effektiv måte.

(more…)

Assessment, Communication, Coping, Illness representation

Hjelpe pasienter med å håndtere deres tilstand: Sykdomsfremstillinger betyr noe

av Yael Benyamini, Tel Aviv universitet, Israel og Evangelos C. Karademas, Kreta universitet, Hellas

Anna og Mary er begge friske 45 år gamle kvinner, bosatt i en stor europeisk by. Begge kjenner flere som har blitt smittet av COVID-19 mens de hører og leser mye om det. Anna mener det er en alvorlig sykdom, og er bekymret for at om hun blir smittet av det, selv om hun tror at hun vil bli frisk gitt sin alder, vil hun sannsynligvis lide av langvarige plagsomme symptomer. Hun jobber hjemmefra så mye som mulig, går aldri ut uten munnbind, og venter på neste dose vaksinasjon. 

(more…)