Av Wendy Lawrence, Universitetet i Southampton

Hovedårsakene til død og sykdom i samfunnet i dag påvirkes av vår livsstil, og det er et økende fokus på å forbedre helseatferd. Frontlinjepraktikere og spesielt de som arbeider i helse-, sosial- og kommunalomsorgen er nøkkelressurser for å støtte atferdsendring. Rutinemessige avtaler gir muligheter til å innlede ukentlige samtaler om atferdsendring, men en stor del av helsepersonell mener at de mangler nødvendig kunnskap og ferdigheter for å gi støtte i atferdsendringen. Dette kan redusere vår tillit til å ha samtaler med klienter eller pasienter om potensielt følsomme emner som røyking, vekttap, eller alkohol.

Gode Samtaleferdigheter (Healthy Conversation Skills)  er et opplæringsprogram basert på sosialkognitiv teori og  atferdsendringsteknikker, som fremmer myndiggjøring og pasientsentrert omsorg. Det ble utviklet av et tverrfaglig lag ved universitetet i Southampton i samråd med lokale helse- og sosialomsorgs organisasjoner. Gode Samtaleferdigheter er en effektiv, bevisbasert tilnærming som bruker praktiske, brukervennlige ferdigheter for å hjelpe mennesker til å identifisere viktige utfordringer og løsninger for sin atferdsendring. All helsepersonell kan bruke Gode Samtaleferdigheter, selv i korte konsultasjoner.

Mennesker verken tilpasser eller endrer atferd isolerte. De er påvirket av deres sosiale verden, fysiske miljø og av andre elementer utenfor deres kontroll. Vi må anerkjenne og forstå alle disse faktorene for å støtte effektiv atferdsendring. En vil være i bedre stand til å tilby passende støtte og effektivt fremme helseatferdsendring ved å fokusere på å finne mer ut om menneskers liv og omstendigheter. En prinsipp med Gode Samtaleferdigheter er derfor å starte med å spørre folk om deres prioriteringer, forstå deres motivasjoner  og utfordringer, og hva de føler er det viktigste å fokusere på.

Programmet oppfordrer også helsepersonell til å reflektere over verdien av å stille spørsmål, lytte og støtte målsettinger i motsetning til å fortelle hva man skal gjøre, gi råd eller tilby informasjon. Vi kan utnytter mer effektivt den tilgjengelige tiden for å støtte folk med å forbedre deres helse og velvære ved å ha støttende samtaler. I slike samtaler tar en seg tid til å lytte og lærer om og utforsker den andres verden, samt bruker denne delte forståelse som første steg i atferdsendring. Nedenfor finnes praktiske anbefalinger fra Gode Samtaleferdigheter som en kan sette i bruke i dag.

Praktiske anbefalinger

1. Still åpne spørsmål. “Hva” og “Hvordan” er vanligvis slike spørsmål for å invitere noen til å reflektere over sine egne problemer, hindringer, løsninger og første skritt man kan ta for å endre seg. For eksempel: “Hva vil du forandre? Hva hindrer deg for at du gjør den forandringen? Hvordan kan du overvinne dette hinderet? Hva ville være et godt første skritt for deg?” Ved å stille slike spørsmål kan dere finne ut mye om noen og støtte dem for å identifisere ferdighetene og ressursene de trenger for å gjøre en forandring.
2. Unngå å gi råd eller fortelle mennesker hva de skulle gjøre. Ved å gi råd om livsstilsvalg og helsemessig atferd så forutsetter man at den en gir rpt til ikke allerede vet det man sier. Dette kan virkes nedlatende og umyndiggjørende for personer som ikke føler seg i stand til å endre seg.
3. Lytt og omfavn stillhet. Folk trenger tid å tenke når du har stilt et spørsmål, må du ikke fylle inn stillheten som følger. Tenk på stillheten som tenking og gi god tid til å formulere svar. Det å gi folk en sjanse til å si hva de tenker, kan være veldig nyttig. Det kan være første gang de blir lyttet til, og det kan føles støttende og myndiggjørende. Lytting viser at du verdsetter synspunktet deres. Du kommer til å lære mye om den tu lytter til. Detter hjelper deg å bli en bedre hjelper.
4. Støtt SMARTER målsettinger (Spesifikk, Målbar, Handlingsfull, Realistisk, Tidsbestemt, Evaluert og Gjennomgått). Ofte setter man seg mål etter begrenset planlegging. Vi sier at “et mål uten en plan er bare et ønske”! Hvis man prøver og mislykkes, vil man sannsynligvis gi opp. Hvis man prøver å oppnå noe mindre og lykkes, vil man sannsynligvis holde fast ved det. Når man har identifisert en ønsket forandring, kan dere stille de følgene SMARTER-spørsmålene:

• Hva ønsker du å gjøre?
• Hvor ofte, eller hvor lenge ønsker du å gjøre dette?
• Hva må til for å komme i gang?
• På en skala fra 1 til 10; hvor sikker er du at du kan oppnå dette?
• Når vil du begynne?
• Hvordan kan du vite at du har lyktes?
• Hva kommer du til å gjøre hvis du ikke har nådd målet ditt?

5. Reflekter over dine samtaler og hvorvidt de er styrkende. Det er verdifull å ta litt tid til å reflektere over hvordan vi kommuniserer med de andre, over hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det hjelper med å identifisere hva vi gjør bra og hvor vi kan forbedre oss, og sørger for at vi gjør vår beste hver dag. Still deg selv disse refleksjonsspørsmålene:

• Hvor godt støttet jeg personen til å finne en løsning på problemet?
• Hva kunne jeg ha gjort annerledes?
• Hva skal jeg gjøre neste gang?

[Oversatt av Anastasia Olympiou, MSc, MBPsS]