Av Barbara Mullan, Curtin Universitet, Australia
En av ti mennesker over hele verden (ca 600 millioner mennesker) blir syke hvert år etter å ha spist forurenset mat, og så mange som 420 000 mennesker dør. Det er stor geografisk variasjon i hvor disse tilfellene oppstår; afrikanske, sørøstasiatiske, og østlige middelhavsregioner har den høyeste byrden av matbåren infeksjon (geografiske data om matbåren smitte finnes her). Stor variasjon finnes også i de forskjellige midlene som er ansvarlige for matbårne sykdommer (f.eks., virus, bakterier og parasitter).
Det er mange trinn i sikkerhets-kjeden fra “gård til gaffel”. Selv om det er mye som blir gjort for å hjelpe bønder, næringer og restauranter med mattilsyn, blir forbrukernes ansvar for trygg mathåndtering ofte oversett. Forbrukernes trygge praksis er avgjørende fordi de er det siste leddet som kan forebygge matbåren sykdom.
Andelsanslagene på matforgiftning i hjemmet varierer fra 11 til 87%. Som helsepsykologiutøvere er det mye vi kan gjøre for å hjelpe forbrukerne med å minimere risikoen for matforgiftning i hjemmet.
Handlinger som bidrar til utbrudd av matforgiftning varierer, men Verdens helseorganisasjon anbefaler fem nøkkelprinsipper for god mathygiene. Disse er:
- Sørge for godt renhold
- Holde rå og varmebehandlet mat adskilt (rett etter kommer tilbake fra matvarebutikk og særlig ved matoppbevaring i kjøleskap
- Sørge for tilstrekkelig oppvarming
- Sikre temperaturer ved oppbevaring (dvs., oppbevar varm mat varm og kald mat kald)
- Bruke sikre råvarer og rent vann
Forutsett forbrukeratferd
Tidlig forskning på forbrukerens rolle har konsentrert seg om deres kunnskap om hovedkonsekvensene til deres atferd. Imidlertid viste en systematisk gjennomgang at kunnskap ikke nødvendigvis fører til trygg mathygiene. Det gjelder en rekke andre helseatferder, men kunnskap er nødvendig, selv om det ikke er tilstrekkelig til å innføre atferdsendring. I alle fall bidrar kunnskap til bedre forståelse av ‘hvordan’ og ‘hvorfor’ spørsmål om atferd.
Forskere har brukt hovedsakelig psykologiske teorier for å bidra til bedre forståelse av forskjellige faktorer som kan hjelpe forbrukere med mathygiene. Blant disse var teorien om planlagt atferd, teori om beskyttelsesmotivasjon og helseoppfatningsmodellen. En ny gjennomgang av studier viste at intensjoner, sosiale normer, egeneffektivitet, og vaner påvirket forbrukernes mathygiene. Forskere konkluderte at intervensjoner basert på slike konsepter sannsynligvis vil være effektive for å forbedre forbrukernes mathygiene.
Helsefremmende intervensjoner av mathygiene
En annen viktig gjennomgang viste at pedagogiske intervensjoner var effektive for å forbedre mathygiene i hjemmet. I tillegg til opplæringsintervensjoner er det andre like effektive som retter seg mot psykososiale konstruksjoner. En intervensjon understøttet av teorien om planlagt atferd vellykket med å endre mathygiene. Informasjon om mathygiene og vanlige strategier ble tilbudt til studenter. Spesifikk informasjon om planlegging og hindringer ble tilbudt, med mål om å øke hensikt og oppfattet atferdskontroll (dvs., tillit til å engasjere seg i atferden). Intervensjonen økte både oppfattet atferdskontroll og mathygiene. Disse funnene antyder at opplæring og rådgivning kan hjelpe forbrukere med mathygiene, og med å legge spesifikke planer (f.eks., med å opplære forbrukere forskjellige strategier om hvordan å lage en plan for å bruke forskjellige hakkebrett for kjøtt og grønnsaker).
Et vellykket intervensjon var basert på vanedannelsesteori. Intervensjonen hjalp studenter til å utvikle en vane, nemlig å varme oppvaskkluter i mikrobølgeovnen. Forskerne brukte en informasjonsplakat som tegn og studentene fikk påminnelser om å gjenta atferden hver tredje eller femte dag. Atferden økte betydelig over den tre ukers testperioden, og ble opprettholdt ved tre ukers oppfølging. Praktisk antyder disse funnene at det er nyttig å tilby forbrukere informasjon om trygg mathåndtering, og hjelpe dem med å danne vaner for spesifikke atferd (f.eks., råd om å sette mobilvarsel for å varme oppvaskkluten i mikrobølgeovnen hver uke).
I oppsummering så indikerer ovennevnte forskning at det er mye helsepsykologer kan gjøre for å hjelpe våre klienter med å engasjere seg i denne viktige helseatferden. Det begynner med å opplære forbrukerne om mathygiene, og deretter med å hjelpe dem til å føle seg trygge på deres evne til å engasjere seg i atferden, samt hjelpe dem med å bygge vaner.
Sist men ikke minst, mens alle forbrukere er i fare for å bli syke med matbåren sykdom, har omtrent 25% av befolkningen høyere risiko, deriblant gravide, barn under 5 år, eldre voksne, og mennesker med nedsatt immunforsvar. Dermed er det viktig for helsepsykologiutøvere å erkjenne særlige muligheter for ovennevnte intervensjonene, f.eks., for pasienter med kroniske sykdommer, for de som jobber med foreldre eller eldre, og for kvinner som vurderer graviditet.
Praktiske anbefalinger
- Lær folk at mathygiene begynner i hjemmet, og at viktige forutsetninger for atferd inkluderer intensjon, sosiale normer, selveffektivitet og vaner.
- Undervurder ikke rollen som kunnskap spiller. Bruk nasjonale og globale ressurser for å opplyse forbrukerne om hvor viktig mathygiene er. Når de har den informasjonen kan visse enkle atferdsmønstre lett bli adoptert.
- Fremhev viktigheten av mathygiene; understrek at riktig hygiene ved behandling av mat og tilberedelse av måltider kan påvirke helsen og redusere risikoen for matforgiftning for folk og deres nærmeste.
- Ta opp både rasjonelle (f.eks. intensjonelle) og automatiske f.eks. vanebasert intervensjonsprosesser. Begynn med motivasjonsstrategier som målsetting og planlegging, og råd deretter til bruk av plakater og påminnelser til å hjelpe folk med å bygge god mathygiene vaner og rutiner.
[Oversatt av Anastasia Olympiou, MSc, MBPsS]
