Av Katherine Brown, University of Hertfordshire, Storbritannia

Innholdet i dette blogginnlegget er delvis hentet fra mine erfaringer med å jobbe i en delt rolle mellom et universitet og en lokal offentlig helseavdeling, med mulighet til å anvende mine ferdigheter innen forskning, intervensjonsutvikling og evaluering i praksis.

Hvorvidt du idriftsetter, administrerer, designer eller leverer helsetjenester er sjansen stor for at det er minst en atferd som du trenger at tjenestebrukerne endrer for at tjenesten skal nå sine mål. Dette er fordi tjenestemålene dine, uavhengig av om sykdommen(e)er smittsomme (f.eks. Influensa, Covid-19, tuberkulose, seksuelt overførbare infeksjoner) eller ikke-smittsomme (f.eks., hjertesykdom, KOLS, type 2 diabetes, overvekt), bidrar måten folk oppfører seg på den generelle sykdomsbyrden. Det betyr ikke at folk skal få skylden for sin dårlige helse og anses å være eneansvarlige for sin egen helse og velvære. Ganske motsatt! En persons helsetilstand er også konsekvensen av genetiske, biologiske, sosiale og miljømessige determinanter .  Hensyn til disse faktorene er nøkkelen til helseforbedring og beskyttelse.

Betydningen av vår atferd for å kontrollere sykdom har blitt fremhevet på globalt nivå under den nåværende Covid-19 pandemien, ettersom vi alle har blitt pålagt å holde oss sosialt/fysisk på avstand, vaske hendene regelmessig og/eller bruke hånddesinfeksjonsmidler, unngå ansiktsberøring, ha på seg munnbindet, og selvisolere hvis vi tror vi har symptomer på viruset, eller karantene ved retur fra visse reisemål. Når folk gjør disse tingene i stort nok antall, minimeres spredningen av viruset, og helseresultatene forbedres. 

En av de viktigste fagområdene for studier og forskning innen helsepsykologi er å forstå de komplekse samvirkende faktorene som påvirker om mennesker engasjerer seg i atferd som vil være til fordel for deres egen helse, helsen til de rundt seg og/eller helsen til den hele befolkningen. Hvis vi kan forstå hva som driver denne atferden, kan vi potensielt skape eller tilpasse miljøer og/eller direkte gripe inn på måter som vil øke sunn atferd og redusere usunn.  

Vi har et betydelig og raskt byggende bevisgrunnlag på hva som fungerer for å støtte endring i en hel rekke atferder, inkludert men ikke begrenset til:  engasjere seg i tjenester i utgangspunktet, sunt kosthold, fysisk aktivitet, stillesittende atferd,  håndhygiene, medisinering overholdelse, slutte å røyke og  redusere alkoholforbruket. 

Dette beviset må bygges inn i utformingen av helsetjenester, folkehelse og sosialomsorgstjenester. For lenge har helsepsykologer med kompetanse på dette feltet og de som jobber for å utføre eller levere, operert individuelt. Forsøk på atferdsendringsinngrep betalt av prestisjetunge forskningsfinansierere som har vist seg å være effektive blir ofte ikke utbredt i bruk og praksis; for lite av det som skjer i praksis er fullt evidensbasert eller evaluert som robust (om i det hele tatt). 

Hvordan har atferdsforskning blitt brukt for å forbedre folkehelsen? 

De som jobber på tvers av helse- og sosialomsorgsorganisasjoner har lenge vært interessert i hvordan de kan bruke og anvende forskningsbevis for å sikre tjenester og intervensjoner av høyeste kvalitet. Nylig har dette inkludert en økende bevissthet om atferdsvitenskapene og helsepsykologiens bidrag til forståelse og endring av helserelatert atferd. For eksempel publiserte Folkehelse England en nasjonal strategi som argumenterte for en atferds- og samfunnsvitenskapelig revolusjon innen folkehelsepolitikk og praksis. Tilsvarende blir den nylig etablerte atferdsendringsenheten ved Hertfordshire County Council ofte kontaktet av myndigheter over hele Storbritannia og globalt for å få råd om hvordan de også kan implementere atferdsendringsmetoder og bevis for å forbedre helse og velvære og takle store folkehelseutfordringer. 

Som helsepersonell, tenk fleksibelt på helsesystemet du har, og hvordan bevis for atferdsendring kan brukes, siden total redesignering av tjenester ofte ikke er det som trengs. For eksempel: 

• Vi samarbeidet med kommisjonærer og tjenesteleverandører for å tilpasse tjenester for vektkontroll for familien i Coventry slik at innholdet anvendte bevis på hva som er kjent for å endre spising og fysisk aktivitetsatferd. For eksempel inkluderte vi  ‘målsetting’, ‘handlingsplanlegging’, ‘problemløsning’ og ‘gjennomgå atferdsmål’  som vi vet at de er effektive intervensjoner for vektkontroll.  
• ‘Wrapped’ er en intervensjon som fremmer kondombruk basert på atferdsendringsteori og bevis på at helsetjenester kan levere gjennom nettet hvis det er effektiv og kostnadseffektiv. En av de sterkeste prediktorene for kondombruk hos unge er affektive (emosjonsbaserte) holdninger til dem (f.eks. reduserer de glede og avbryter flyten av sex). En del av intervensjonen retter seg spesifikt mot disse negative oppfatningene om kondombruk ved å omforme kondombruk som erotisk i videoer av ekte par som bruker dem når de har sex. 
• ‘Stopapp’ er en kort atferdsendringsintervensjon som adresserer barrierer røykere opplever for å få tilgang til eksisterende utbredt oppdrag for å slutte å røyke. Det inkluderer omforming av tro røykere ofte har om innholdet av tjenester og bryter ned mulighetsbarrierer ved å tillate umiddelbar bestilling med e-post og SMS-påminnelser om å delta.  

Praktiske anbefalinger  

Hva kan du gjøre for å bygge samarbeid mellom atferdsforskning og praksis for å forbedre helsen?

1. Forskere kan bygge forbindelser med helsetjenester, offentlige helsetjenester eller omsorgstjenester og deres oppdragsgivere som tar for seg temaer som interesserer dem og anvender deres arbeid i praksis. Hvis man adresserer et klart, påviselig helsebehover dette en lovende vei for å tiltrekke seg stipendinntekter. 
2. Helsetjenester eller avdelingsledere kan se på å bruke stillingsbeskrivelser og personspesifikasjoner som utnytter helsepsykologens ferdigheter og kunnskap neste gang de har en rolle å fylle ut i laget sitt. Eksempler er tilgjengelige fra karriere-avdeling ved helsepsykologi hos Britisk Psykolog Forening.
3. Kommisjonærer og andre interessenter som leverer helsetjenester kan nå ut til lokale universiteter med helsepsykologer og spesialister på atferdsendring for å se om de vil samarbeide om redesign og/eller evaluering av tjenester. De kan være kanskje hjelpe til med å by på finansiering for å støtte samarbeidet.

Oversatt av Anastasia Olympiou, Psychologist