Leah Avery – Teesside Universitet, Storbritannia.
Diabetes type 2 har blitt ansett som en progressiv sykdom med et uunngåelig behov for insulinbehandling. Forskning på livsstils- og atferdsendring utfordrer imidlertid denne pessimistiske prognosen. Mens forekomsten av diabetes type 2 fortsetter å øke, øker også mengden av bevis som støtter den viktige rollen til kosthold og sunnere spisevaner for å lykkes med å håndtere sykdommen.
Kostholdstilnærminger kan i stor grad deles i to grupper. Den ene fokuserer på hva vi spiser (f.eks. karbohydrater) for å optimalisere metabolisme og glykemisk kontroll via sakte og jevnt vekttap. Den andre fokuserer på mengden spist, f.eks. kalorifattig diett som involverer betydelig begrensning av energi for et raskt vekttap.
- Lavkarbo diett
Det ble tidligere anbefalt at pasienter med type 2 diabetes opprettholder en diett med lavt sukker, men likevel karbohydratrik mat fordi det ble antatt at lavglykemisk diett frigjør sukker gradvis i blodbanen. Nå vet vi at en stor del av matvarer som er rike på karbohydrater frigjør sukker raskere i blodbanen enn sukkerholdige matvarer. Til tross for det har mange type 2 diabetikere fortsatt et kosthold med lite sukker og mye karbohydrater, noe som bør unngås fordi det kan forverre glykemisk kontroll.
Nylig forskning indikerer et behov for å støtte type 2 diabetikere med å redusere karbohydratene ved å ta alternative matvalg. Dette inneholder å lære om karbohydratrike matvarer, og måle eget karbohydratinntak over tid (denne praktiske strategien blir referert til som selvobservasjon). Pasienten bør deretter støttes med å begrense sitt karbohydratinntak ved å sette mål og lage handlingsplaner (når, hvor og hvordan de vil begrense karbohydratrik mat) og mestringsplaner (hvis jeg støter på noen hindringer, så vil jeg gjøre noe) for å overvinne eventuelle hindringer (f.eks. karbohydratrik mat f.eks. snacksfristelse på jobben) til å spise færre matvarer med høyt karbohydrater. Forskning viser at en reduksjon i karbohydrater kan føre til vellykket behandling av diabetes type 2 ved å fremme vekttap. Samtidig fører lavkarbo diett til bedre resultater enn en moderat karbo diett.
Likevel så er hver pasient unik, og det er en utfordring å finne det optimale karbohydratinntaket og tilhørende matvalg. Ethvert individ har sin eget personlige karbohydrattoleranse nivå, dvs. hvor mye karbohydrat en kan spise før det påvirker vekten og glykemisk kontroll negativt. I tillegg har hvert individ sin personlige fettgrense, dvs. at noen type 2 diabetikere må klare større vektreduksjon for å innføre glykemisk kontroll, mens andre kan oppnå det med mindre vekttap. Videre utvikler noen diabetes type 2 med en mye lavere kroppsmasseindeks enn andre, og en personlig fettgrense kan delvis forklare det. Der en pasient lagrer fettet sitt (dvs., hovedsakelig i og rundt organene deres eller ytterkantene), og deres personlige terskler kan forklare noen av forskjellene i respons på dietter. Det kan også forklare hvorfor dietter fungerer for noen og ikke andre. Det er nyttig å formidle denne informasjonen til pasienter for å gi en forklaring på hvorfor tilnærmingen de har valgt kanskje ikke fungerer for dem.
- Diett med lavt kaloriinnhold
Dette er et potensielt avgjørende inngrep for type 2 diabetikere som nylig er diagnostisert (inntil 6 år etter diagnosen). Dietten med lavt kaloriinnhold fører til raskt vekttap og setter derfor diabetes type 2 i remisjon (en diabetesfri tilstand hvor pasienten ikke bruker lenger antidiabetika). Det krever en lavkaloridiett med måltidserstatninger (i 12 til 20 uker) som sikter på 15 kg vekttap. Dette etterfølges av en gjeninnføring av mat (2 til 8 uker) og atferdsstøtte fra helsepersonell (for eksempel sykepleier) for å opprettholde vekttap. En storskala studie som undersøkte denne dietten, konkluderte at nesten halvparten av deltakerne oppnådde diabetesremisjon etter ett år. Nylig publisert forskning har vist at disse effektene kan opprettholdes i to år.
Men hvilket kosthold er mest effektivt? Svaret er ganske enkelt: det kostholdet som pasienten klarer å følge og det som fungerer best for dem. Pasienter har personlige preferanser og holdninger assosiert med alternativene til kostholdsendring, noe som vil bli påvirket av pasientenes motivasjon for vekttap. Noen vil foretrekke en diett med lavt kaloriinnhold hvor den innledende fasen unngår behovet for å tenke på matvalg og måltidstilberedning, slik at de kan klare et raskt vekttap og unngå progresjon til insulinbehandling. Andre foretrekker et lavkarbodiett fordi de vil lære å lage sunne måltider, klare et gradvis vekttap og endre spisevaner på lang sikt. Denne tilnærmingen inneholder tradisjonell måltider istedenfor måltidserstatninger.
Hvordan avgjør helsepersonell hvilket kosthold som er riktig for type 2 diabetikere, og hvordan tilbyr de passende støtte deretter?
Praktiske anbefalinger
- Det er viktig at helsepersonell er tilretteleggere og ikke instruktører. Unngå å fortelle pasienter hvilke kostholdstilnærminger som er riktige for dem. Søk å forstå deres personlige motivasjoner for vekttap, samt deres personlige erfaringer med og preferanser for kostholdsendring og hindringene for å engasjere seg i diettendring.
- Gi pasienter evidensbasert informasjon for å hjelpe dem med å oppfatte hva de må gjøre eller lære for hver kostholdstilnærming (f.eks., se Diabetes UK informasjon om diett med lavt kaloriinnhold og lavkarbo diett). Dette bør inneholde detaljert informasjon om egenskapene til hver kostholdsplan, inkludert alle potensielle bivirkninger, og kunnskap og ferdigheter som må tilegnes for å lykkes.
- Still åpne spørsmål for å finne ut at pasientens spesifikke kostholds preferanser, motivasjon for vekttap, og opplevde hindringer for å delta i kostholdsatferdsendringer:
- Hvilken plan alternativ er det mest sannsynlig at du gjennomfører?
- Hva ønsker du å oppnå med å gå ned i vekt?
- Hva kan forhindre gjennomføring kostholdsplanen din?
- 4) Råd pasienter til å søke sosial støtte, f.eks., har de en samboer, familiemedlem eller venn som gi dem emosjonell og praktisk støtte?
- 5) Tilby positiv tilbakemelding der det er hensiktsmessig. Dette kan omfatte å gi positive tilbakemelding på enhver innsats pasienten gjør for å endre kostholdet (f.eks., utvikle detaljerte planer for å endre kosthold); eventuelle suksesser (dvs. faktiske endringer i kostholdet over noen dager eller uker); og kommentere positivt om gunstige effekten av disse vekt og glykemisk kontroll endringene (dvs. eventuelle målbare endringer).
[Oversatt av Anastasia Olympiou, MSc, MBPsS]
