Self-regulation, Stress

Kjør eller vent: viktigheten av pauser i helsevesenet

av Julia Allan, Aberdeen Universitet, Skottland

 

Det moderne livet er hektisk. Vi lever i en stadig mer ‘påslått’ digital verden der perioder med ekte hvile fra arbeid er sjeldne. Mange jobber regelmessig i lengre perioder, og dette er spesielt tilfelle for helsepersonell som jobber i førstelinjehelsetjenesten. I helsevesenet er arbeidstiden og kravene vanligvis høye, skift overskrider rutinemessig de 8 timene til en ‘normal’ arbeidsdag, og arbeidskrav kan være nådeløse. Dersom en strøm av pasienter trenger akutthjelp, er helsepersonell forpliktet til å gi det, uavhengig av hvor travle de har vært, eller hvor lenge de har jobbet. Disse høye kravene gjør tapte pauser er ekstremt vanlig i helsevesenet – for eksempel rapporteres det at 1 av 10 sykepleiere aldri tar en skikkelig pause og 1 av 3 tar sjelden eller aldri måltidspause under skift.

(more…)

Automaticity, Behavioural theory, E-health, Habit, Motivation

Kobling av elefanten og rytteren: Motivasjonens rolle

António Labisa Palmeira, CIDEFES – Lusófona Universitet, Portugal; ISBNPA administrerende direktør   

Langsiktig motivasjon for helseatferd kan komme fra forskjellige kilder. Atferdsforskere prøver fortsatt å finne ut hvordan disse kildene passer sammen. For eksempel løper jeg nesten hver dag og har gjort det i 30+ år. Hvordan og hvorfor har jeg opprettholdt dette mønsteret?

Daniel Kahnemann  antyder at doble motivasjonssystemer er i spill: system nr 1 omhandler instinkter og følelser, og system nr 2 er deliberativt og bevisst. Han hevder at system 2 ber meg om å løpe fordi jeg er klar over helsemessige fordeler ved trening. På en annen side antyder Ed Deci at jeg er motivert til å løpe og gjør det fordi det stemmer overens med mine verdier og eget selv, og fordi jeg liker det.  

(more…)

E-health, Interventions

Din intervensjon, din måte! Korte evalueringsintervasjoner

av Katarzyna Cantarero, SWPS Universitet, Polen

Subjektivt velvære er en funksjon av hva vi ble født med, situasjoner som dukker opp i livet og (heldigvis!) hva vi gjør med vilje. Mange forskere har undersøkt hva som effektivt kan øke vår psykologiske funksjon. Korte vurdering- eller affirmasjonsintervensjoner kan være et nyttig verktøy for å styrke positive resultater for mennesker.

Forskning viser at korte skriveoppgaver (f.eks.,  takknemlighetslister eller brev) kan styrke psykologisk velvære. I en stor multilab-studie indikerte forskere fra 87 land at enkle omvurderingsintervensjoner (dvs., endre hva man føler om en situasjon eller fokusere på positive sider ved en situasjon) økte positive følelser under COVID-19-pandemien. Å gjøre en vurdering av en hendelse som potensielt er stressende kan være nyttig for å trekke fordeler ut avden. Under slike vurderinger kommer individer med argumenter om den positive siden av situasjoner de befinner seg i.  

(more…)

E-health, Mental Health

Rådgivning utenfor klinikken: Det lovende potensialet til mobilteknologi

Egon Dejonckheere & Peter Kuppens, KU Leuven, Belgia.

Forskjellige rådgivning og psykoterapier foregår fremdeles i terapirommet. Likevel, når pasienter forlater terapirommet, sliter de noen ganger med å takle utfordringene sine, gripe mulighetene for å bli bedre eller implementere det de lærte i terapitime. Bevis viser at terapeutisk praksis kan ha stor nytte av det å ha direkte tilgang til informasjon om hva som skjer i folks daglige liv. Slik informasjon identifiserer måter å intervenere, og lukke gapet mellom terapitimer og virkelig liv på en effektiv måte.

(more…)

Assessment, Communication, Coping, Illness representation

Hjelpe pasienter med å håndtere deres tilstand: Sykdomsfremstillinger betyr noe

av Yael Benyamini, Tel Aviv universitet, Israel og Evangelos C. Karademas, Kreta universitet, Hellas

Anna og Mary er begge friske 45 år gamle kvinner, bosatt i en stor europeisk by. Begge kjenner flere som har blitt smittet av COVID-19 mens de hører og leser mye om det. Anna mener det er en alvorlig sykdom, og er bekymret for at om hun blir smittet av det, selv om hun tror at hun vil bli frisk gitt sin alder, vil hun sannsynligvis lide av langvarige plagsomme symptomer. Hun jobber hjemmefra så mye som mulig, går aldri ut uten munnbind, og venter på neste dose vaksinasjon. 

(more…)

Coping, Social Support, Stress

Hvordan nye innsikter om stress kan bidra til å berolige det bekymrede sinnet

Bart Verkuil, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Leiden, Nederland og PEP Group, Noordwijk, Nederland.

“Hva om jeg blir smittet og havner på sykehuset?” “Hva om jeg ikke kan betale regningene mine om noen få måneder?” “Hvilken effekt vil denne nedstengingen ha på helsen til barna mine?”

Coronavirus-trusselen har en enorm innvirkning på de fleste av våre liv. For å bestemme hvilke tiltak som må tas og for å estimere hvilke risikoer vi står overfor bruker forskere statistiske modeller for å få innsikt i spredningen av viruset. Dette hjelper garantert for å få litt kontroll over pandemien. Interessant nok oppfører vi individuelle mennesker oss som disse forskerne, men på en mer automatisk måte; våre menneskelige sinn kan betraktes som ‘prediksjonsmaskiner‘, som kontinuerlig estimerer om vi for tiden er i fare for å bli smittet, miste jobben eller bli kritisert. Likevel er det store forskjeller i hvordan folk estimerer disse risikoene, og for noen mennesker utvikler disse estimatene seg til intense bekymringer.

(more…)

Patient engagement

Hvis medisin er et lagspill, bør pasienter også spille: et psykologisk perspektiv på pasientengasjement

Αv G. Graffigna, Università Cattolica del Sacro Cuore, Italia

Helsepersonell må gjennom hele omsorgsreisen samarbeide og koordinere innsatsen sin  for at helsevesenet skal fungere effektivt. Med andre ord, medisin krever lagarbeid for å lykkes. Hvis vi er enige om dette prinsippet så – for å bruke en sportsmetafor – bør pasienten også betraktes som en spiller på laget!

Konseptet pasientengasjementanerkjenner dette, og det er en viktig ingrediens for å øke effektiviteten og bærekraften til helsetjenester.

(more…)

Communication, Incentives, Motivational interviewing, Social Support

Hvordan støtte diabetikere med å slanke seg og diabetes type 2 bedre håndtering

Leah Avery – Teesside Universitet, Storbritannia.

Diabetes type 2 har blitt ansett som en progressiv sykdom med et uunngåelig behov for insulinbehandling. Forskning på livsstils- og atferdsendring utfordrer imidlertid denne pessimistiske prognosen. Mens forekomsten av diabetes type 2 fortsetter å øke, øker også mengden av bevis som støtter den viktige rollen til kosthold og sunnere spisevaner for å lykkes med å håndtere sykdommen.

Kostholdstilnærminger kan i stor grad deles i to grupper. Den ene fokuserer på hva vi spiser (f.eks. karbohydrater) for å optimalisere metabolisme og glykemisk kontroll via sakte og jevnt vekttap. Den andre fokuserer på mengden spist, f.eks. kalorifattig diett som involverer betydelig begrensning av energi for et raskt vekttap.

(more…)

Communication, Goal setting

Samtaleferdighetsopplæring for helsepersonell

Av Wendy Lawrence, Universitetet i Southampton

Hovedårsakene til død og sykdom i samfunnet i dag påvirkes av vår livsstil, og det er et økende fokus på å forbedre helseatferd. Frontlinjepraktikere og spesielt de som arbeider i helse-, sosial- og kommunalomsorgen er nøkkelressurser for å støtte atferdsendring. Rutinemessige avtaler gir muligheter til å innlede ukentlige samtaler om atferdsendring, men en stor del av helsepersonell mener at de mangler nødvendig kunnskap og ferdigheter for å gi støtte i atferdsendringen. Dette kan redusere vår tillit til å ha samtaler med klienter eller pasienter om potensielt følsomme emner som røyking, vekttap, eller alkohol.

(more…)

Automaticity, Habit, Self-efficacy

Å spise eller ikke spise, det er spørsmålet: Hvordan kan helsepsykologer hjelpe med mathygiene?

Av Barbara Mullan, Curtin Universitet, Australia

En av ti mennesker over hele verden (ca 600 millioner mennesker) blir syke hvert år etter å ha spist forurenset mat, og så mange som 420 000 mennesker dør. Det er stor geografisk variasjon i hvor disse tilfellene oppstår; afrikanske, sørøstasiatiske, og østlige middelhavsregioner har den høyeste byrden av matbåren infeksjon (geografiske data om matbåren smitte finnes her). Stor variasjon finnes også i de  forskjellige midlene som er ansvarlige for matbårne sykdommer (f.eks., virus, bakterier og parasitter).

(more…)