{"id":2510,"date":"2022-08-04T07:20:38","date_gmt":"2022-08-04T07:20:38","guid":{"rendered":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/?p=2510"},"modified":"2025-11-04T14:01:36","modified_gmt":"2025-11-04T14:01:36","slug":"make-or-break-the-importance-of-breaks-in-healthcare","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/2022\/08\/make-or-break-the-importance-of-breaks-in-healthcare\/","title":{"rendered":"Kj\u00f8r eller vent: viktigheten av pauser i helsevesenet"},"content":{"rendered":"

av Julia Allan, Aberdeen Universitet, Skottland<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Det moderne livet er hektisk. Vi lever i en stadig mer \u2018p\u00e5sl\u00e5tt\u2019 digital verden der perioder med ekte hvile fra arbeid er sjeldne. Mange jobber regelmessig i lengre perioder, og dette er spesielt tilfelle for helsepersonell som jobber i f\u00f8rstelinjehelsetjenesten. I helsevesenet er arbeidstiden og kravene vanligvis h\u00f8ye, skift overskrider rutinemessig de 8 timene til en \u2018normal\u2019 arbeidsdag, og arbeidskrav kan v\u00e6re n\u00e5del\u00f8se. Dersom en str\u00f8m av pasienter trenger akutthjelp, er helsepersonell forpliktet til \u00e5 gi det, uavhengig av hvor travle de har v\u00e6rt, eller hvor lenge de har jobbet. Disse h\u00f8ye kravene gj\u00f8r tapte pauser er ekstremt vanlig i helsevesenet – for eksempel rapporteres det at <\/span>1 av 10 sykepleiere aldri tar en skikkelig pause og 1 av 3 tar sjelden eller aldri m\u00e5ltidspause under skift<\/span><\/a>.<\/span><\/p>\n

<\/p>\n

Tapte pauser har en rekke negative konsekvenser – fra det praktiske ubehaget ved \u00e5 ikke kunne g\u00e5 p\u00e5 toalettet og <\/span>manglende mulighet til \u00e5 spise sunt<\/span><\/a> til f\u00f8lelsen av <\/span>demoralisering og misn\u00f8ye<\/span><\/a> og kognitive endringer som lange arbeidsperioder med utilstrekkelige pauser kan gi.\u00a0<\/span><\/p>\n

De kognitive endringene som oppst\u00e5r n\u00e5r du jobber i lengre perioder uten pause er et av de hovedargumentene for regelmessige pauser. Vi er alle kjent med opplevelsen av \u00e5 f\u00f8le oss slitne og utslitte p\u00e5 slutten av en lang arbeidsdag, slite med \u00e5 ta avgj\u00f8relser eller ikke kunne konsentrere oss om oppgaven foran oss. Denne nedgangen i kognitiv ytelse er helt naturlig, og reflekterer det faktum at menneskelig kognisjon rett og slett ikke er designet for \u00e5 fokusere kontinuerlig p\u00e5 den samme oppgaven over lengre tid. Faktisk, i kognitive fagord, er tretthet et <\/span>adaptivt signal<\/span><\/a>\u00a0 – et tegn p\u00e5 at vi har brukt for lang tid \u2018p\u00e5 oppgaven\u2019 og m\u00e5 ta en pause f\u00f8r feil begynner \u00e5 bli gjort.<\/span><\/p>\n

For mer enn ett \u00e5rhundre siden var de negative effektene av \u00e5 jobbe kontinuerlig uten pause tydelige.Et av de mest heroiske eksemplene er <\/span>Tsuro Arai<\/span><\/a>, den f\u00f8rste japanske kvinnen somoppn\u00e5dde en doktorgrad, tvang seg til \u00e5 fullf\u00f8re en arbeidsoppgave som krevde konsentrasjon (l\u00f8sning av komplekse multiplikasjonsproblemer) kontinuerlig i 12 timer over flere p\u00e5f\u00f8lgende dager uten hvile. Ikke overraskende, ettersom tiden p\u00e5 oppgaven \u00f8kte, ble ytelsen hennes tregere og mindre n\u00f8yaktig; dette demonstrerte empirisk for f\u00f8rste gang at optimal kognitiv ytelse ikke kan opprettholdes over 12 timers perioder uten pause. Til tross for dette bruker moderne helsepersonell ofte denne typen periode p\u00e5 \u00e5 jobbe uten tilstrekkelige hvilepauser. En \u00a0 <\/span>landemerkeunders\u00f8kelse av rundt 400 sykepleiere over mer enn 5000 skift<\/span><\/a> viste at i tr\u00e5d med Arais eksperiment gjorde sykepleiere som jobbet mer enn 12 timer om gangen (rundt 40% av utvalgte skift) betydelig flere feil.<\/span><\/p>\n

I tillegg til feil relatert til oppmerksomhetsglidninger og hukommelse er det\u00a0 en \u00f8kende mengde bevis som antyder at beslutningstaking endres forutsigbart over lengre perioder med arbeid, et fenomen som kalles \u2018beslutningsutmattelse\u2019. N\u00e5r folk tar flere og flere p\u00e5f\u00f8lgende avgj\u00f8relser uten pause, begynner de gradvis \u00e5 skifte mot beslutninger som p\u00e5 noen m\u00e5te er kognitivt enklere (f.eks. g\u00e5 sammen med standardalternativet, gi en avgj\u00f8relse videre til noen andre, eller bruke tommelfingerregler eller snarveier). I helsevesenet ser vi klare bevis p\u00e5 dette over arbeidsskift. For eksempel <\/span>er det mer sannsynlig at fastleger forskriver un\u00f8dvendige antibiotika<\/span><\/a> mot slutten av klinikken og <\/span>sykepleiere blir gradvis mer tilb\u00f8yelige til \u00e5 henvise pasienter videre til annet helsepersonell<\/span><\/a> ettersom tiden siden siste pause \u00f8ker. Det siste eksemplet viser hovedpunktet. Kognitivt sett er det ikke den totale mengden arbeid som er problemet – det er mengden arbeid som er fullf\u00f8rt <\/span>uten pause<\/span><\/i>. Det er med andre ord tidspunktet og tilstedev\u00e6relsen (eller frav\u00e6ret) av pauser i arbeidsperioden, snarere enn den generelle arbeidsmengden som er avgj\u00f8rende for \u00e5 opprettholde optimal kognitiv funksjon over tid.<\/span><\/p>\n

\u00c5 s\u00f8rge at helsepersonell tar hvilepauser i en travel helsetjeneste er selvsagt lettere sagt enn gjort. Men her er beviset tydelig: enhver pause er bedre enn ingen, og regelmessige pauser b\u00f8r betraktes som en viktig og ikke-omsettelig del av arbeidsdagen. Selv n\u00e5r det ikke er tid til \u00e5 ta en skikkelig pause, tyder bevis p\u00e5 at det er nyttig \u00e5 ta et par minutter p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 bort fra oppgaven, strekke seg og puste dypt. \u2018<\/span>Mikropauser<\/span><\/a>\u2019, pauser av noen f\u00e5 minutters varighet, ser ut til \u00e5 v\u00e6re nok under krevende aktiviteter til \u00e5 dempe noen av de negative effektene av lange perioder med uavbrutt arbeid. Unders\u00f8kelser viser for eksempel at kirurger som tar regelmessige, korte mikropauser under operasjoner (p\u00e5 90 sekunder til 5 minutter) rapporterer bedre <\/span>fysisk og mental ytelse, redusert stress, og f\u00e6rre intraoperative hendelser<\/span><\/a>. Det er viktig at operasjonene som inkluderte disse mikropausene ikke tok lenger tid enn standardoperasjoner, noe som antydet at pausene \u2018betaler for seg selv\u2019 ved \u00e5 motvirke normale reduksjoner i hastighet og effektivitet over tid.<\/span><\/p>\n

Kort sagt er pauser en viktig del av arbeidsdagen for helsepersonell (og andre!) arbeidere.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Praktiske Anbefalinger<\/b><\/p>\n

 <\/p>\n

    \n
  1. \u00a0 <\/span>Prioriter pauser\u00a0 <\/b>– \u00e5 bruke lange perioder \u2018p\u00e5 oppgaven\u2019 er kontraproduktivt. Det endrer beslutningstakingen, gj\u00f8r deg tregere og mer utsatt for feil og reduserer engasjementet i atferd som holder deg frisk.\u00a0<\/span><\/li>\n
  2. \u00a0 <\/span>Hvis du ikke kan ta en hel pause, ta i det minste en liten en<\/b>: st\u00e5 opp eller g\u00e5 bort fra det du gj\u00f8r, strekk og ta noen dype \u00e5ndedrag. Bevis antyder at s\u00e5 lite som 30 sekunder vekk fra oppgaver kan bidra til \u00e5 redusere den negative kognitive effekten av kontinuerlig arbeid.\u00a0<\/span><\/li>\n
  3. \u00a0 <\/span>Varier oppgavene gjennom dagen.\u00a0 <\/b>Konsentrer deg om en enkelt oppgave i en bestemt periode, og bytt deretter over til \u00e5 gj\u00f8re noe annet (med mindre du er “i sonen”). P\u00e5 mange m\u00e5ter er en endring like god som en hvile kognitivt sett.\u00a0<\/span><\/li>\n
  4. \u00a0 <\/span>Oppmuntre andre til \u00e5 ta pauser <\/b>og strukturer tjenester og arbeidsoppgaver som du kontrollerer p\u00e5 m\u00e5ter som lar arbeidstakere ta regelmessige pauser. Det blir stadig viktigere i det moderne samfunn \u00e5 proaktivt bygge perioder med pusterom inn i arbeidsdagen.\u00a0<\/span><\/li>\n<\/ol>\n

     <\/p>\n

    Oversatt av <\/span><\/i>Anastasia Olympiou, Psychologist\u00a0<\/span><\/i><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    By Julia Allan, Aberdeen University, Scotland Modern life is hectic. We live in an increasingly \u2018switched on\u2019 digital world where periods of true respite from work are rare. Many people regularly work for lengthy periods and this is particularly the […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2519,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":""},"categories":[24,35],"tags":[],"class_list":["post-2510","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-self-regulation","category-stress-and-coping"],"translation":{"provider":"WPGlobus","version":"3.0.2","language":"no","enabled_languages":["en","id","my","bg","zh","hr","cz","da","de","es","fr","gr","he","it","ja","kr","lv","lt","hu","nl","no","pl","pt","ro","ru","sk","fi","sv","tr","uk"],"languages":{"en":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"id":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"my":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"bg":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"zh":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"hr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"cz":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"da":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"de":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"es":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"gr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"he":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"it":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ja":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"kr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"lv":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"lt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"hu":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"nl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"no":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"ro":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"ru":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fi":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sv":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"tr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"uk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false}}},"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2510","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2510"}],"version-history":[{"count":16,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2510\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4559,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2510\/revisions\/4559"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2519"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2510"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2510"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2510"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}