{"id":2485,"date":"2022-06-01T11:38:22","date_gmt":"2022-06-01T11:38:22","guid":{"rendered":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/?p=2485"},"modified":"2025-11-04T14:02:20","modified_gmt":"2025-11-04T14:02:20","slug":"linking-the-elephant-to-the-rider-the-role-of-motivation","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/2022\/06\/linking-the-elephant-to-the-rider-the-role-of-motivation\/","title":{"rendered":"Kobling av elefanten og rytteren: Motivasjonens rolle"},"content":{"rendered":"

Ant\u00f3nio Labisa Palmeira, CIDEFES – Lus\u00f3fona Universitet, Portugal; ISBNPA administrerende direkt\u00f8r\u00a0\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

Langsiktig motivasjon for helseatferd kan komme fra forskjellige kilder. Atferdsforskere pr\u00f8ver fortsatt \u00e5 finne ut hvordan disse kildene passer sammen. For eksempel l\u00f8per jeg nesten hver dag og har gjort det i 30+ \u00e5r. Hvordan og hvorfor har jeg opprettholdt dette m\u00f8nsteret?<\/span><\/p>\n

Daniel Kahnemann <\/span><\/a>\u00a0antyder at doble motivasjonssystemer er i spill: system nr 1 omhandler instinkter og f\u00f8lelser, og system nr 2 er deliberativt og bevisst. Han hevder at system 2 ber meg om \u00e5 l\u00f8pe fordi jeg er klar over helsemessige fordeler ved trening. P\u00e5 en annen side antyder <\/span>Ed Deci<\/span><\/a> at jeg er motivert til \u00e5 l\u00f8pe og gj\u00f8r det fordi det stemmer overens med mine verdier og eget selv, og fordi jeg liker det.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

<\/p>\n

Hvilket av disse er riktig? Jeg hevder at begge to er riktige mens flere teorier ogs\u00e5 er kritiske for \u00e5 forklare atferdsmessig vedlikehold. Hvordan fungerer disse teoriene sammen, og hvordan kan vi bruke dem i hverdagens praksis? Hvordan kan for eksempel system 1 og 2 effektivt dele informasjon med hverandre? Ved \u00e5 forst\u00e5 disse mekanismene, kan vi hjelpe pasienter i jakten p\u00e5 \u00e5 opprettholde en sunn atferd.<\/span><\/p>\n

Jeg hevder at indre motivasjon spiller en rolle i dette foredraget, og jeg vil bruke Haidts <\/span>om <\/span>Elefanten og rytteren<\/span><\/a> for \u00e5 utforske denne ideen. Haidts metafor stemmer overens med den doble prosesseringsmodellen presentert ovenfor, og mener at elefanten er v\u00e5rt system 1, fysiologisk drevet, instinktivt p\u00e5virker atferd og bruker implisitt (underbevisst) informasjon. Rytteren er v\u00e5rt system 2, fordeler vs. ulemper drevet, ved hjelp av eksplisitte (bevisste) opplysninger.<\/span><\/p>\n

N\u00e5r rytteren er forvirret over hvilken informasjon er best, stormer elefanten inn og gj\u00f8r tingene sine instinktivt. For eksempel gitt at elefanten utviklet seg i en tid med knapphet, vil den presse deg til \u00e5 gripe enhver mulighet til \u00e5 spise sv\u00e6rt kaloririk mat eller holde anstrengelsen til et minimum. I dag, i en tid med overflod, er dette problematisk fordi rytteren er overveldet av motstridende informasjon om hvordan man kan styre helserelatert atferd. Bare tenk p\u00e5 hvor mange forskjellige dietter som er tilgjengelige…\u00a0 Denne overfloden av informasjon bidrar til utvikling av usunne vaner som overspising og fysisk inaktivitet.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

Vaner er en automatisk respons p\u00e5 relevante signaler og spiller en grunnleggende rolle i <\/span>atferdsmessig ern\u00e6ring og fysisk aktivitet <\/span><\/a>\u00a0For eksempel med over\u00a0 <\/span>220 beslutninger per dag over mat<\/span><\/a>, er det bedre \u00e5 bruke vaner for \u00e5 unng\u00e5 beslutningslammelse (dvs., ingen beslutning i det hele tatt p\u00e5 grunn av mengden tilgjengelige alternativer) og spise noe, selv om det ikke er det sunneste valget.\u00a0<\/span><\/p>\n

S\u00e5 det store sp\u00f8rsm\u00e5let er, hvordan kan vi skape sunnere vaner?\u00a0<\/span><\/p>\n

Etter min mening kan digitale helseapparater hjelpe oss med \u00e5 skape sunnere vaner. For eksempel innenfor\u00a0 <\/span>NoHoW-prosjekt<\/span><\/a>et,<\/span> utviklet v\u00e5r gruppe en app som koblet seg til smartklokker og andre b\u00e6rbare apparater, som stadig samlet inn data om folks \u2018elefantlige\u2019 (dvs., kroppslige) tilstander. Appen gjorde deretter denne informasjonen eksplisitt og direkte tilgjengelig for folk \u00e5 se. Som et resultat ga dette rytteren en ny ressurs: selvoverv\u00e5kende data som str\u00f8mmer fra kroppstilstander. Denne ressursen kan brukes til \u00e5 berike selvregulerende prosesser og <\/span>motivasjon<\/span><\/a> til \u00e5 forf\u00f8lge sunnere atferd.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00c5 tilby rytteren f\u00f8rsteh\u00e5ndstilgang til det elefanten opplever, gir folk mulighet til \u00e5 skape koblinger mellom sin egen atferd verdier, tro og m\u00e5l. N\u00e5r jeg for eksempel l\u00f8per, forteller min \u2018elefantlig\u2019 kropp meg at jeg f\u00f8ler meg sterk og energisk. S\u00e5 n\u00e5r jeg sjekker smartklokken min etter en l\u00f8petur, ser jeg at jeg fullf\u00f8rte mine 10 000 skritt for dagen. I dette tilfellet f\u00f8ler min rytter kontroll over situasjonen, ettersom elefanten og rytteren er p\u00e5 linje, og tankene mine skaper en forbindelse mellom \u00e5 f\u00f8le meg sterk og energisk og ta flere skritt. Dette forsterker atferdsm\u00f8nsteret.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

Koble data fra b\u00e6rbare apparater med individers’ interne somatiske og emosjonelle tilstander kan ha f\u00f8lgende effekter:\u00a0<\/span><\/p>\n

    \n
  1. Rytteren og elefanten vil bli mer p\u00e5 linje, og dermed lette vedlikehold av atferd.\u00a0<\/span><\/li>\n
  2. N\u00e5r rytteren og elefanten ikke er p\u00e5 linje, kan det f\u00f8re til at folk revurderer (effektene av) atferdsm\u00f8nstrene sine p\u00e5 nytt.\u00a0<\/span><\/li>\n
  3. Sunn atferd kan bli mer internalisert (dvs., blir denne atferden en del av identiteten din og integrert med det du er og gj\u00f8r).\u00a0\u00a0<\/span><\/li>\n<\/ol>\n

    Med dette i tankene blir svaret p\u00e5 hvordan og hvorfor jeg har opprettholdt l\u00f8pingen i 30+ \u00e5r klarere: Jeg l\u00f8per fordi elefanten og rytteren min er p\u00e5 linje under l\u00f8pingen. P\u00e5 portugisisk er det et ordtak: “Quem corre por gosto, n\u00e3o cansa “- ting du liker \u00e5 gj\u00f8re, gj\u00f8r deg ikke sliten. For meg er dette et perfekt eksempel p\u00e5 hvordan indre motivasjon forbinder elefanten og rytteren.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

    Bevis for denne ideen er relativt tynne (<\/span>her<\/span><\/a> & <\/span>her<\/span><\/a>) og forskning er fremdeles i tidlige stadier. Bedre sensorer er n\u00f8dvendig, og appen m\u00e5 v\u00e6re evidensbasert.\u00a0 <\/span>NoHoW-prosjektet<\/span><\/a> ble designet med hensyn til disse bekymringene, men mye mer forskning er n\u00f8dvendig. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re klar over problemene som f\u00f8lger av\u00a0 <\/span>APPtimisme <\/span><\/a>: du kan finne \u2018en app for …\u2019 nesten alt, men det betyr ikke at appen vil v\u00e6re effektiv.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

    Praktiske anbefalinger\u00a0<\/b><\/p>\n

    Husk disse n\u00e5r du vurderer hvordan en app eller digital atferdsendring intervensjon kan p\u00e5virke hvordan elefanten og rytteren samhandler for \u00e5 st\u00f8tte helseoppf\u00f8rsel.\u00a0<\/span><\/p>\n

    L\u00e6r om nye teknologier – f\u00f8lg med p\u00e5 nye dingser og tilgjengelig informasjon. Fokuser deretter p\u00e5 hva dataen de samler inn betyr og hvordan de kan bidra til \u00e5 opprettholde sunn atferd.\u00a0<\/span><\/p>\n

    Se etter struktur – hva er hjertefrekvensvariabilitet? Hva er kondisjonstrening? Rytteren elsker \u00e5 f\u00f8le seg kompetent; disse opplysningene gir strukturen for kompetanse \u00e5 strebe. De fleste apper forklarer disse konseptene, ser etter dem og l\u00e6rer litt mer om dem.\u00a0<\/span><\/p>\n

    Se etter st\u00f8ttende milj\u00f8er, som er f\u00f8lelsesmessig og relasjonelt trygge – Finn ut om appene bruker b\u00e6rbar informasjon i et st\u00f8ttende milj\u00f8, som er ikke-d\u00f8mmende, forbedrer autonom beslutningstaking og indre motivasjon. Mens b\u00e6rbare data kan brukes som valuta for konkurrerende dueller (f.eks. min hjertefrekvensvariabilitet er lavere enn din), er konkurransens rolle som driver for atferd uklar, og det er mye variasjon mellom individer.<\/span><\/p>\n

    Informasjon er et tveegget sverd – v\u00e6r \u00e5rv\u00e5ken: informasjon kan f\u00f8re til overdreven atferd. Bruk informasjonen <\/span>som en ressurs<\/span><\/a>,<\/span> ikke som den eneste atferdssj\u00e5f\u00f8ren.\u00a0<\/span><\/p>\n

    Oversatt av <\/span><\/i>Anastasia Olympiou, Psychologist\u00a0<\/span><\/i><\/a><\/p>\n

     <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    By Ant\u00f3nio Labisa Palmeira, CIDEFES – Universidade Lus\u00f3fona, Portugal; ISBNPA Executive Director Long-term motivation for health-related behaviors can come from different sources. Behavioral scientists are still trying to work out how these sources fit together. For example, I go running […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2494,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":""},"categories":[22,14,9,27],"tags":[],"class_list":["post-2485","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-behavioural-theory","category-e-health","category-habit","category-motivation"],"translation":{"provider":"WPGlobus","version":"3.0.2","language":"no","enabled_languages":["en","id","my","bg","zh","hr","cz","da","de","es","fr","gr","he","it","ja","kr","lv","lt","hu","nl","no","pl","pt","ro","ru","sk","fi","sv","tr","uk"],"languages":{"en":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"id":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"my":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"bg":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"zh":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"hr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"cz":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"da":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"de":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"es":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"gr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"he":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"it":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ja":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"kr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"lv":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"lt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"hu":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"nl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"no":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"ro":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"ru":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fi":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sv":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"tr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"uk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false}}},"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2485","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2485"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2485\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4561,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2485\/revisions\/4561"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2494"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2485"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2485"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2485"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}