{"id":2360,"date":"2021-11-25T14:38:11","date_gmt":"2021-11-25T14:38:11","guid":{"rendered":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/?p=2360"},"modified":"2025-11-04T14:06:19","modified_gmt":"2025-11-04T14:06:19","slug":"helping-patients-manage-their-condition-illness-representations-matter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/2021\/11\/helping-patients-manage-their-condition-illness-representations-matter\/","title":{"rendered":"Hjelpe pasienter med \u00e5 h\u00e5ndtere deres tilstand: Sykdomsfremstillinger betyr noe"},"content":{"rendered":"

av Yael Benyamini, Tel Aviv universitet, Israel og Evangelos C. Karademas, Kreta universitet, Hellas<\/strong><\/p>\n

Anna og Mary er begge friske 45 \u00e5r gamle kvinner, bosatt i en stor europeisk by. Begge kjenner flere som har blitt smittet av COVID-19 mens de h\u00f8rer og leser mye om det. Anna mener det er en alvorlig sykdom, og er <\/span>bekymret for <\/span>at om hun blir smittet av det, selv om hun tror at hun vil bli frisk gitt sin alder, vil hun sannsynligvis lide av langvarige plagsomme symptomer. Hun jobber hjemmefra s\u00e5 mye som mulig, g\u00e5r aldri ut uten munnbind, og venter p\u00e5 neste dose vaksinasjon.\u00a0 <\/span><\/p>\n

<\/p>\n

Mary mener COVID-19 er “influensa med god PR”. Ved hennes alder og mangel p\u00e5 underliggende medisinske problemer, tror hun at i tilfelle hun blir smittet, vil hun sannsynligvis ikke f\u00f8le seg noen symptomer eller i verste fall tilbringe noen dager hjemme som n\u00e5r hun har forkj\u00f8lelse. Hun m\u00f8ter mange mennesker p\u00e5 jobb og p\u00e5 sosiale arrangementer og bruker munnbind bare der det er absolutt n\u00f8dvendig. Hun ser ingen grunn til \u00e5 bli vaksinert og er redd for bivirkningene.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

Anna og Mary har et felles kjennetegn. Selv om de ikke ser ting p\u00e5 samme m\u00e5te, pr\u00f8ver de begge \u00e5 forst\u00e5 den truende situasjonen. <\/span>N\u00e5r vi st\u00e5r overfor en helsetrussel som<\/span> COVID-19, hjertesykdom, leddsmerte eller andre problemer, samler vi alle informasjon om det fra v\u00e5re egne kroppslige sensasjoner, v\u00e5r personlige historie, andre rundt oss og media. M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 skape en sammenhengende historie om sykdommen. For \u00e5 gj\u00f8re det, pr\u00f8ver vi \u00e5 finne ut og kombinere fem hovedkomponenter i sykdomsoppfatningen eller sykdoms<\/span>fremstilling<\/span>: <\/span>identitet<\/b>, <\/span>\u00e5rsaker<\/b>, <\/span>konsekvenser<\/b>, <\/span><\/a>tidslinje<\/b> og evnen til \u00e5\u00a0 <\/span><\/a>kurere eller kontrollere<\/b> sykdommen<\/span><\/a>.<\/span><\/p>\n

Spiller det noen rolle hva vi synes om sykdommen? Selv om v\u00e5re fremstillinger av sykdommen kanskje ikke er medisinsk n\u00f8yaktige, vil de likevel avgj\u00f8re hvordan vi f\u00f8ler og hva vi skal gj\u00f8re med den: hvordan vi skal takle sykdommen, hva vi skal gj\u00f8re for \u00e5 forhindre symptomer, hvordan vi kontrollerer og kurerer eller integrerer den i livet v\u00e5rt, hvis det er mulig. Studier har vist at negative sykdomsfremstillinger (f.eks., en oppfatning av sykdom som veldig truende, langvarig eller ukontrollerbar\/ubehandelig) er relatert til mestringsatferd og utfall som d\u00e5rligere livskvalitet, langsommere friskmelding fra sykdom og d\u00e5rligere funksjonell status i ulike helsetilstander, som <\/span>kreft <\/span><\/a>eller <\/span>diabetes<\/span><\/a>.<\/span><\/p>\n

Som helsepersonell b\u00f8r vi sp\u00f8rre pasientene om deres oppfatning av deres sykdom eller risiko, p\u00e5 en ikke-d\u00f8mmende m\u00e5te. Vi kan ganske enkelt sp\u00f8rre om hva de synes om tilstanden deres med egne ord; hva de tror at for\u00e5rsaket det eller hva som er mest bekymringsverdige symptomene; om behandlingen fungerer eller hva de gj\u00f8r for \u00e5 takle eller h\u00e5ndtere sykdom. Vi kan til og med be pasientene om <\/span>\u00e5 tegne sykdommen sin<\/span><\/a>, ettersom det kan avsl\u00f8re mye om hvordan de tenker og f\u00f8ler om det. Pasienter blir ikke ofte spurt om sitt eget synspunkt, mens de er ofte \u00e5pne for en slik diskusjon. \u00c5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om pasienters\u00a0 fremstillinger er ogs\u00e5 viktig for <\/span>leger<\/span><\/a> og <\/span>helsepersonell<\/span><\/a>. Forst\u00e5else av pasientenes synspunkter p\u00e5 tilstanden og relasjon til deres atferd (f.eks., overholdelse av r\u00e5d) kan lette pasientenes tilpasning. For eksempel \u00e5 hjelpe Mary innse at de potensielle bivirkningene av vaksinen ikke kan sammenlignes med den faktiske effekten av COVID-19, hvis hun blir smittet, kan ogs\u00e5 hjelpe henne med \u00e5 endre hennes opprinnelige beslutning om vaksinasjon. Dette kan v\u00e6re et f\u00f8rste skritt mot en mer systematisk individ- eller gruppeintervensjon, tilpasset pasientenes fremstilling, for \u00e5 oppn\u00e5 maksimal effektivitet.<\/span><\/p>\n

\u00c5 oppfordre pasienter til \u00e5 dele sitt synpunkt om sykdommen sin kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 identifisere feiltilpasningsdyktige oppfatninger. Man b\u00f8r imidlertid v\u00e6re forsiktig med beslutningen om \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 endre pasientens sykdomsfremstilling. For eksempel kan en pasient inneholde en mindre n\u00f8yaktig fremstilling av sykdomsidentitet, men dette kan v\u00e6re nyttig for \u00e5 lindre angsten. En ut\u00f8ver b\u00f8r huske p\u00e5 at sykdomsfremstillinger bare er en del av et bredere, dynamisk selvreguleringssystem som ogs\u00e5 inkluderer mestringsatferd, handlingsplaner, utfallsvurderinger, osv. Derfor b\u00f8r en ut\u00f8ver sannsynligvis vurdere alle disse aspektene ved pasientens erfaring og tilstand, og deretter bestemme, i samarbeid med pasienten, hvordan og med hensyn til hvilke fremstillinger som skal gripes inn. <\/span>B\u00e5de ovenfra-ned (dvs., <\/span>abstrakt\/kognitiv)<\/span> og nedenfra-opp (dvs., <\/span>konkret\/atferdsmessig)\u00a0 <\/span>intervensjonsstrategier<\/span><\/a> kan brukes med suksess. Ofte er det like viktig \u00e5 unders\u00f8ke og diskutere fremstillinger til familiemedlemmer – <\/span>foreldre<\/span><\/a>, <\/span>ektefeller<\/span><\/a> og andre, siden disse kan p\u00e5virke pasientenes egen fremstilling og oppf\u00f8rsel.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Praktiske anbefalinger\u00a0\u00a0<\/b><\/p>\n

Vurder sykdomsfremstillinger <\/b>– forst\u00e5 hvordan pasienten gir mening om tilstanden sin: La dem fortelle <\/span>deres <\/span><\/i>historie om helseproblemet med egne ord uten medisinske termer. Oppfordre dem til \u00e5 snakke om det ved bruk av \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l eller tegninger p\u00e5 en ikke-d\u00f8mmende m\u00e5te. Be partner, andre familiemedlemmer eller omsorgspersoner om deres synspunkter (som kan avvike fra pasientens synspunkt og p\u00e5virke st\u00f8tten de gir).<\/span><\/p>\n

Vurder behandlingsrepresentasjoner – <\/b>pasientene har sitt eget syn p\u00e5 behandlingens effektivitet, fordeler, risikoer og konsekvenser, som ofte <\/span>p\u00e5virker overholdelse av medisinsk r\u00e5d<\/span><\/a>.\u00a0<\/span><\/p>\n

Identifiser un\u00f8yaktige eller dysfunksjonelle fremstillinger eller “irrasjonelle” oppfatninger, samt deres kobling til atferd eller velv\u00e6re. <\/b>Husk at m\u00e5ten en pasient forst\u00e5r tilstanden sin p\u00e5 er “psykologisk korrekt”, dvs., det er fornuftig for dem. S\u00e5 en fremstilling kan virke “un\u00f8yaktig” for deg, men ikke for pasienten.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

Hjelp pasienten med \u00e5 endre synet p\u00e5 sykdom <\/b>– hvis sykdomsfremstillinger er relatert til dysfunksjonell atferd eller truer velv\u00e6ret p\u00e5 lang sikt, kan du hjelpe pasienter med \u00e5 endre dem ved \u00e5 (a) gi n\u00f8yaktig informasjon, (b) bruke eksempler p\u00e5 andre pasienter som har mer funksjonelle representasjoner (eller la pasienten din samhandle med dem), (c) bruke <\/span>spesifikke intervensjonsteknikker<\/span><\/a>. <\/span>Til og med korte tekster<\/span><\/a> kan gj\u00f8re jobben!\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

St\u00f8tt pasienten i \u00e5 utvikle funksjonelle sykdomsrelaterte handlingsplaner <\/b>som er i samsvar med deres (like funksjonelle) framstillinger og relevante for deres liv. Sykdomsrepresentasjoner er ikke enkle \u00e5 endre, spesielt senere i sykdommen. Noen ganger er det bedre \u00e5 fokusere p\u00e5 atferd enn framstillinger<\/span>.<\/b><\/p>\n

Oversatt av <\/span><\/i>Anastasia Olympiou, Psykolog <\/span><\/i><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

By Yael Benyamini, Tel Aviv University, Israel and Evangelos C. Karademas, University of Crete, Greece Anna and Mary are both healthy 45-year-old women, living in a large European city. Each of them knows several people who have contracted COVID-19 and […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2376,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":""},"categories":[32,28,45,35],"tags":[],"class_list":["post-2360","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-assessment","category-communication","category-illness-representation","category-stress-and-coping"],"translation":{"provider":"WPGlobus","version":"3.0.2","language":"no","enabled_languages":["en","id","my","bg","zh","hr","cz","da","de","es","fr","gr","he","it","ja","kr","lv","lt","hu","nl","no","pl","pt","ro","ru","sk","fi","sv","tr","uk"],"languages":{"en":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"id":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"my":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"bg":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"zh":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"hr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"cz":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"da":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"de":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"es":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"gr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"he":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"it":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ja":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"kr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"lv":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"lt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"hu":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"nl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"no":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pt":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ro":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"ru":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fi":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sv":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"tr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"uk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false}}},"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2360","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2360"}],"version-history":[{"count":22,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2360\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4569,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2360\/revisions\/4569"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2376"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2360"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2360"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2360"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}