{"id":2243,"date":"2021-07-14T14:02:35","date_gmt":"2021-07-14T14:02:35","guid":{"rendered":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/?p=2243"},"modified":"2025-11-04T14:10:04","modified_gmt":"2025-11-04T14:10:04","slug":"if-medicine-is-a-team-game-patients-should-play-too-a-psychological-perspective-on-patient-engagement","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/2021\/07\/if-medicine-is-a-team-game-patients-should-play-too-a-psychological-perspective-on-patient-engagement\/","title":{"rendered":"Hvis medisin er et lagspill, b\u00f8r pasienter ogs\u00e5 spille: et psykologisk perspektiv p\u00e5 pasientengasjement"},"content":{"rendered":"

\u0391v G. Graffigna, Universit\u00e0 Cattolica del Sacro Cuore, Italia<\/strong><\/p>\n

Helsepersonell m\u00e5 gjennom hele omsorgsreisen samarbeide og koordinere innsatsen sin\u00a0 for at helsevesenet skal fungere effektivt. Med andre ord, medisin krever lagarbeid for \u00e5 lykkes. Hvis vi er enige om dette prinsippet s\u00e5 \u2013 for \u00e5 bruke en sportsmetafor – b\u00f8r pasienten ogs\u00e5 betraktes som en spiller p\u00e5 laget!<\/p>\n

Konseptet pasientengasjementanerkjenner dette, og det er en viktig ingrediens for \u00e5 \u00f8ke effektiviteten og b\u00e6rekraften til helsetjenester.<\/p>\n

<\/p>\n

Hva er pasientengasjement?<\/em><\/p>\n

I stedet for enkle “mottakere av omsorg”, anser pasientengasjement<\/a> mennesker som avgj\u00f8rende akt\u00f8rer i planlegging og levering av helsetjenester. Det er en prosess der pasienter blir aktivt og oppriktig involvert i \u00e5 definere relevante sp\u00f8rsm\u00e5l for deres omsorg. Dette inkluderer \u00e5 ta beslutninger om faktorer som p\u00e5virker deres liv, utforme og implementere retningslinjer, planlegge, utvikle og levere tjenester og ta grep for \u00e5 oppn\u00e5 atferds- og livsstilsendringer. Pasienters psykologiske holdninger, motivasjoner, f\u00f8lelser og beredskap til \u00e5 delta i helsetjenester er avgj\u00f8rende for denne prosessen.<\/p>\n

I 2017 foreslo og validerte v\u00e5r gruppe et psykososialt rammeverk for \u00e5 diagnostisere og fremme pasientengasjement: Pasienthelseengasjementsmodell (Patient Health Engagement Model<\/a>)<\/u>. Denne nye bevisbaserte psykologiske teorien tar sikte p\u00e5 \u00e5 forklare hvordan pasientengasjement utvikler seg fra pasientenes perspektiv. Pasienthelseengasjementsmodellen beskriver pasientengasjement som en dynamisk og utviklende prosess, der mennesker kan gjenopprette sine evner til personlige prosjekter og m\u00e5lretting – selv om de lever med en sykdom.<\/p>\n

Modellen understreker pasientenes personlige valg om \u00e5 endre holdningen sin til helsevesenet, fra passiv mottaker til partner og medpilot av helseopplevelsen. Denne endringen i den personlige rolleidentiteten er en funksjon av en dynamisk utvikling av pasientenes tilpasning og motstandsdyktighet til helsetilstanden deres. Fullt pasientengasjement kommer av en rekke emosjonelle og motivasjonsmessige innsatser for \u00e5 gjenskape helsetilstanden og pasientenes rolle og identitet. Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 opprettholde pasientenes overholdelse av behandling og selvledelse og for \u00e5 opprettholde atferds- og livsstilsendringer.<\/p>\n

Pasienthelseengasjementsmodellen inneholder fire faser, og helsepersonell kan st\u00f8tte pasientengasjement i hver fase.<\/p>\n

Fase 1: B<\/em>lackout. <\/em>I denne fasen opplever pasienter f\u00f8lelser av psykologisk s\u00e5rbarhet knyttet til en kritisk hendelse, vanligvis en diagnose. Helsepersonell b\u00f8r gi emosjonell st\u00f8tte til pasienter for \u00e5 hjelpe dem med \u00e5 tilpasse seg sin nye helsetilstand. Fokuset b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 st\u00f8tte pasienter med \u00e5 utvikle en f\u00f8lelse av mestring og kontroll ang\u00e5ende deres sykdom. Med andre ord kan pasienter st\u00f8ttes slik at de f\u00f8ler at handlingene deres kan f\u00f8re til effektiv helseh\u00e5ndtering.<\/p>\n

Phase 2: Oppmerksomhet<\/em>.<\/em> I denne fasen har pasientene innledende bevissthet om deres helsetilstand, men de har fortsatt bare overfladisk kunnskap om hvordan de skal h\u00e5ndtere den effektivt. I denne fasen er det vanlig at pasienter faller fra omsorgsprosessen og dette er n\u00e5r helsepersonell blir avgj\u00f8rende referansepunkter for pasienter. De m\u00e5 ogs\u00e5 st\u00f8tte pasienter med \u00e5 h\u00e5ndtere og takle sine sykdommer, og dermed forhindre frafall i omsorgen.<\/p>\n

Phase 3: Vedheft.<\/em> I denne fasen, har pasienter utviklet en god aksept av sykdommen sin og overvunnet de viktigste psykologiske ubehagene knyttet til sykdomsbegynnelse. Helsepersonell kan st\u00f8tte pasienter i denne fasen ved \u00e5 hjelpe med \u00e5 opprettholde adaptiv helseatferd selv i stressende eller atypiske situasjoner.<\/p>\n

Phase 4: Eudaimonisk prosjekt.<\/em> I denne sluttfasen har pasienter blitt fullstendig klar over sykdommen sin og dens implikasjoner. De har endret livsstilsvaner i tr\u00e5d med terapeutiske krav, og de blir aktive agenter for \u00e5 oppn\u00e5 positiv og tilfredsstillende livskvalitet, til tross for at de lever med en kronisk tilstand. I denne fasen blir helseut\u00f8vere dermed betraktet som p\u00e5litelige allierte, og pasienter b\u00f8r st\u00f8ttes i \u00e5 se seg selv som aktive medlemmer av omsorgsteamet.<\/p>\n

Overgangen fra en passiv tiln\u00e6rming til regelmessig og effektiv aktiv atferd for \u00e5 h\u00e5ndtere helse er basert p\u00e5 en kompleks prosess av meningsskaping og selvidentitetsutvikling. Den subjektive, og noen ganger irrasjonelle oppfatningen individer har om seg selv, og de unike linsene individer vurderer deres livskvalitet gjennom er etter v\u00e5r mening grunnleggende for \u00e5 gj\u00f8re engasjementsprosessen mulig. Derved kan helsepersonell innlemme disse innsiktene i sine egne helseengasjementsmodeller.<\/p>\n

Den foresl\u00e5tte pasienthelseengasjementsmodellen har vist seg \u00e5 forutsi<\/a> pasientenes niv\u00e5 p\u00e5 overholdelse av medisinske resepter og pasientenes myndiggj\u00f8ring i selvh\u00e5ndtering. Ved \u00e5 vedta en psykososial linse for \u00e5 definere og m\u00e5le pasientengasjement, forsterker vi v\u00e5r forst\u00e5else av hvordan folk bestemmer seg for \u00e5 endre sin rolle i helsereisen til fordel for bedre engasjement i egen helse.<\/p>\n

For \u00e5 oppsummere spiller individers f\u00f8lelse av emosjonell kontroll over sykdommen og omsorgen deres en viktig rolle i hvor godt de kan takle sykdommen sin. Jo bedre disse f\u00f8lelsene og rollene blir forst\u00e5tt, jo bedre er muligheten for pasienter \u00e5 engasjere seg effektivt i helsevesenet. Helsepersonell har en n\u00f8kkelrolle \u00e5 spille i enhver av overgangene fra diagnose til \u00e5 bli et fullt informert og engasjert individ som er aktivt involvert i sin egen helseomsorg.<\/p>\n

Praktiske anbefalinger<\/strong><\/p>\n

Vurder pasientenengasjement<\/strong>: Skala for pasienthelseengasjement (Patient Health Engagement Scale<\/a> kan hjelpe til med \u00e5 systematisk m\u00e5le engasjement p\u00e5 tvers av kliniske innstillinger og tidsrammer for \u00e5 orientere ulike strategier og intervensjoner for \u00e5 fremme det.<\/p>\n

Bygg tillit<\/strong>: Bruk ulik personlig kommunikasjon (dvs., pasient-lege kommunikasjon, offentlig kommunikasjon, sosial markedsf\u00f8ringskommunikasjon) som er tilpasset de m\u00e5lte niv\u00e5ene av pasientengasjement.<\/p>\n

\u00c5pen helsekultur<\/strong>: Helsetjenestemilj\u00f8er og utdanning b\u00f8r se etter \u00e5 iverksette oppl\u00e6ringsprogrammer for \u00e5 gi helsepersonell den n\u00f8dvendige kunnskapen og kommunikasjons- og relasjonsferdighetene for \u00e5 fremme pasientengasjement.<\/p>\n

Fremme pasiententusiasme<\/strong>: Hjelp pasientene med \u00e5 se p\u00e5 den lyse siden. \u00c5 hjelpe pasienter med \u00e5 bygge en optimistisk holdning som ser etter positive ting kan tilrettelegge for \u00e5 filtrere ut de nedsl\u00e5ende nyhetene som kan p\u00e5virke motivasjonen til \u00e5 engasjere seg.<\/p>\n

[Oversatt av <\/em>Anastasia Olympiou, MSc, MBPsS<\/em><\/a>]<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Healthcare professionals along the whole care journey must collaborate and coordinate their efforts for healthcare systems to function effectively. In other words, medicine requires teamwork to be successful. If we agree on this principle, then \u2013adopting a sports metaphor \u2013the patient too should be considered a player in the team!<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2268,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":""},"categories":[43],"tags":[],"class_list":["post-2243","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-patient-engagement"],"translation":{"provider":"WPGlobus","version":"3.0.2","language":"no","enabled_languages":["en","id","my","bg","zh","hr","cz","da","de","es","fr","gr","he","it","ja","kr","lv","lt","hu","nl","no","pl","pt","ro","ru","sk","fi","sv","tr","uk"],"languages":{"en":{"title":true,"content":true,"excerpt":true},"id":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"my":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"bg":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"zh":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"hr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"cz":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"da":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"de":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"es":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"gr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"he":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"it":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ja":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"kr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"lv":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"lt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"hu":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"nl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"no":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"ro":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"ru":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fi":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sv":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"tr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"uk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false}}},"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2243","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2243"}],"version-history":[{"count":36,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2243\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4573,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2243\/revisions\/4573"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2268"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2243"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2243"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2243"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}