{"id":2175,"date":"2021-05-04T11:54:06","date_gmt":"2021-05-04T11:54:06","guid":{"rendered":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/?p=2175"},"modified":"2025-11-04T14:10:57","modified_gmt":"2025-11-04T14:10:57","slug":"how-to-support-patients-to-lose-weight-and-better-manage-their-type-2-diabetes-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/2021\/05\/how-to-support-patients-to-lose-weight-and-better-manage-their-type-2-diabetes-2\/","title":{"rendered":"Hvordan st\u00f8tte diabetikere med \u00e5 slanke seg og diabetes type 2 bedre h\u00e5ndtering"},"content":{"rendered":"<p><strong>Leah Avery &#8211; Teesside Universitet, Storbritannia.<\/strong><\/p>\n<p>Diabetes type 2 har blitt ansett som en progressiv sykdom med et uunng\u00e5elig behov for insulinbehandling. <a href=\"https:\/\/www.thelancet.com\/journals\/lancet\/article\/PIIS0140-6736(17)33102-1\/fulltext\">Forskning p\u00e5 livsstils- og atferdsendring<\/a> utfordrer imidlertid denne pessimistiske prognosen. Mens forekomsten av diabetes type 2 fortsetter \u00e5 \u00f8ke, \u00f8ker ogs\u00e5 mengden av bevis som st\u00f8tter den viktige rollen til kosthold og sunnere spisevaner for \u00e5 lykkes med \u00e5 h\u00e5ndtere sykdommen.<\/p>\n<p>Kostholdstiln\u00e6rminger kan i stor grad deles i to grupper. Den ene fokuserer p\u00e5 hva vi spiser (f.eks. karbohydrater) for \u00e5 optimalisere metabolisme og glykemisk kontroll via sakte og jevnt vekttap. Den andre fokuserer p\u00e5 mengden spist, f.eks. kalorifattig diett som involverer betydelig begrensning av energi for et raskt vekttap.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<ol>\n<li><strong> Lavkarbo diett<\/strong><\/li>\n<\/ol>\n<p>Det ble tidligere anbefalt at pasienter med type 2 diabetes opprettholder en diett med lavt sukker, men likevel karbohydratrik mat fordi det ble antatt at lavglykemisk diett frigj\u00f8r sukker gradvis i blodbanen. <u>N\u00e5 vet vi<\/u> at en stor del av matvarer som er rike p\u00e5 karbohydrater frigj\u00f8r sukker raskere i blodbanen enn sukkerholdige matvarer. Til tross for det har mange type 2 diabetikere fortsatt et kosthold med lite sukker og mye karbohydrater, noe som b\u00f8r unng\u00e5s fordi det kan forverre glykemisk kontroll.<\/p>\n<p>Nylig forskning indikerer et behov for \u00e5 st\u00f8tte type 2 diabetikere med \u00e5 redusere karbohydratene ved \u00e5 ta alternative matvalg. Dette inneholder \u00e5 l\u00e6re om karbohydratrike matvarer, og m\u00e5le eget karbohydratinntak over tid (denne praktiske strategien blir referert til som selvobservasjon). Pasienten b\u00f8r deretter st\u00f8ttes med \u00e5 begrense sitt karbohydratinntak ved \u00e5 sette m\u00e5l og lage handlingsplaner (n\u00e5r, hvor og hvordan de vil begrense karbohydratrik mat) og mestringsplaner (hvis jeg st\u00f8ter p\u00e5 noen hindringer, s\u00e5 vil jeg gj\u00f8re noe) for \u00e5 overvinne eventuelle hindringer (f.eks. karbohydratrik mat f.eks. snacksfristelse p\u00e5 jobben) til \u00e5 spise f\u00e6rre matvarer med h\u00f8yt karbohydrater. <a href=\"https:\/\/jamanetwork.com\/journals\/jama\/fullarticle\/10.1001\/jama.2014.10397\">Forskning viser at en reduksjon i karbohydrater<\/a> kan f\u00f8re til vellykket behandling av diabetes type 2 ved \u00e5 fremme vekttap. Samtidig f\u00f8rer <a href=\"https:\/\/www.bmj.com\/content\/363\/bmj.k4583\">lavkarbo <\/a><u>diett<\/u> til bedre resultater enn en moderat karbo diett.<\/p>\n<p>Likevel s\u00e5 er hver pasient unik, og det er en utfordring \u00e5 finne det optimale karbohydratinntaket og tilh\u00f8rende matvalg. Ethvert individ har sin eget personlige karbohydrattoleranse niv\u00e5, dvs. hvor mye karbohydrat en kan spise f\u00f8r det p\u00e5virker vekten og glykemisk kontroll negativt. <u>I tillegg har hvert individ sin personlige fettgrense<\/u>, dvs. at noen type 2 diabetikere m\u00e5 klare st\u00f8rre vektreduksjon for \u00e5 innf\u00f8re glykemisk kontroll, mens andre kan oppn\u00e5 det med mindre vekttap. Videre utvikler noen diabetes type 2 med en mye lavere kroppsmasseindeks enn andre, og en personlig fettgrense kan delvis forklare det. Der en pasient lagrer fettet sitt (dvs., hovedsakelig i og rundt organene deres eller ytterkantene), og deres personlige terskler kan forklare noen av forskjellene i respons p\u00e5 dietter. Det kan ogs\u00e5 forklare hvorfor dietter fungerer for noen og ikke andre. Det er nyttig \u00e5 formidle denne informasjonen til pasienter for \u00e5 gi en forklaring p\u00e5 hvorfor tiln\u00e6rmingen de har valgt kanskje ikke fungerer for dem.<\/p>\n<ol start=\"2\">\n<li><strong> Diett med lavt kaloriinnhold <\/strong><\/li>\n<\/ol>\n<p>Dette er et potensielt avgj\u00f8rende inngrep for type 2 diabetikere som nylig er diagnostisert (inntil 6 \u00e5r etter diagnosen). Dietten med lavt kaloriinnhold f\u00f8rer til raskt vekttap og setter derfor diabetes type 2 i remisjon (en diabetesfri tilstand hvor pasienten ikke bruker lenger antidiabetika). Det krever en lavkaloridiett med m\u00e5ltidserstatninger (i 12 til 20 uker) som sikter p\u00e5 15 kg vekttap. Dette etterf\u00f8lges av en gjeninnf\u00f8ring av mat (2 til 8 uker) og atferdsst\u00f8tte fra helsepersonell (for eksempel sykepleier) for \u00e5 opprettholde vekttap. En storskala studie som unders\u00f8kte denne dietten, konkluderte at nesten halvparten av deltakerne oppn\u00e5dde diabetesremisjon etter ett \u00e5r. <a href=\"https:\/\/www.thelancet.com\/journals\/landia\/article\/PIIS2213-8587(19)30068-3\/fulltext\">Nylig publisert forskning<\/a> har vist at disse effektene kan opprettholdes i to \u00e5r.<\/p>\n<p>Men hvilket kosthold er mest effektivt? Svaret er ganske enkelt: det kostholdet som pasienten klarer \u00e5 f\u00f8lge og det som fungerer best for dem. Pasienter har personlige preferanser og holdninger assosiert med alternativene til kostholdsendring, noe som vil bli p\u00e5virket av pasientenes motivasjon for vekttap. Noen vil foretrekke en diett med lavt kaloriinnhold hvor den innledende fasen unng\u00e5r behovet for \u00e5 tenke p\u00e5 matvalg og m\u00e5ltidstilberedning, slik at de kan klare et raskt vekttap og unng\u00e5 progresjon til insulinbehandling. Andre foretrekker et lavkarbodiett fordi de vil l\u00e6re \u00e5 lage sunne m\u00e5ltider, klare et gradvis vekttap og endre spisevaner p\u00e5 lang sikt. Denne tiln\u00e6rmingen inneholder tradisjonell m\u00e5ltider istedenfor m\u00e5ltidserstatninger.<\/p>\n<p>Hvordan avgj\u00f8r helsepersonell hvilket kosthold som er riktig for type 2 diabetikere, og hvordan tilbyr de passende st\u00f8tte deretter?<\/p>\n<p><strong>Praktiske anbefalinger<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Det er viktig at helsepersonell er tilretteleggere og ikke instrukt\u00f8rer. Unng\u00e5 \u00e5 fortelle pasienter hvilke kostholdstiln\u00e6rminger som er riktige for dem. S\u00f8k \u00e5 forst\u00e5 deres personlige motivasjoner for vekttap, samt deres personlige erfaringer med og preferanser for kostholdsendring og hindringene for \u00e5 engasjere seg i diettendring.<\/li>\n<li>Gi pasienter evidensbasert informasjon for \u00e5 hjelpe dem med \u00e5 oppfatte hva de m\u00e5 gj\u00f8re eller l\u00e6re for hver kostholdstiln\u00e6rming (f.eks., se Diabetes UK informasjon om <a href=\"https:\/\/www.diabetes.org.uk\/guide-to-diabetes\/enjoy-food\/eating-with-diabetes\/whats-your-healthy-weight\/low-calorie-diets\">diett med lavt kaloriinnhold<\/a> og <a href=\"https:\/\/www.diabetes.org.uk\/guide-to-diabetes\/enjoy-food\/eating-with-diabetes\/meal-plans\/low-carb\">lavkarbo diett<\/a>). Dette b\u00f8r inneholde detaljert informasjon om egenskapene til hver kostholdsplan, inkludert alle potensielle bivirkninger, og kunnskap og ferdigheter som m\u00e5 tilegnes for \u00e5 lykkes.<\/li>\n<li>Still \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 finne ut at pasientens spesifikke kostholds preferanser, motivasjon for vekttap, og opplevde hindringer for \u00e5 delta i kostholdsatferdsendringer:<\/li>\n<li>Hvilken plan alternativ er det mest sannsynlig at du gjennomf\u00f8rer?<\/li>\n<li>Hva \u00f8nsker du \u00e5 oppn\u00e5 med \u00e5 g\u00e5 ned i vekt?<\/li>\n<li>Hva kan forhindre gjennomf\u00f8ring kostholdsplanen din?<\/li>\n<li>4) R\u00e5d pasienter til \u00e5 s\u00f8ke sosial st\u00f8tte, f.eks., har de en samboer, familiemedlem eller venn som gi dem emosjonell og praktisk st\u00f8tte?<\/li>\n<li>5) Tilby positiv tilbakemelding der det er hensiktsmessig. Dette kan omfatte \u00e5 gi positive tilbakemelding p\u00e5 enhver innsats pasienten gj\u00f8r for \u00e5 endre kostholdet (f.eks., utvikle detaljerte planer for \u00e5 endre kosthold); eventuelle suksesser (dvs. faktiske endringer i kostholdet over noen dager eller uker); og kommentere positivt om gunstige effekten av disse vekt og glykemisk kontroll endringene (dvs. eventuelle m\u00e5lbare endringer).<\/li>\n<\/ul>\n<p><em>[Oversatt av <\/em><a href=\"https:\/\/www.linkedin.com\/in\/anastasia-olympiou-msc-mbpss-2a641317\/\"><em>Anastasia Olympiou, MSc, MBPsS<\/em><\/a><em>]<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>By Leah Avery, Teesside University, UK. Type 2 diabetes was previously considered a progressive condition, with an inevitable need for insulin therapy, however lifestyle behavioural change research challenges this pessimistic prognosis. As prevalence of type 2 diabetes continues to increase, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2222,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":""},"categories":[28,7,27,20],"tags":[],"class_list":["post-2175","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-communication","category-incentives","category-motivation","category-social-support"],"translation":{"provider":"WPGlobus","version":"3.0.2","language":"no","enabled_languages":["en","id","my","bg","zh","hr","cz","da","de","es","fr","gr","he","it","ja","kr","lv","lt","hu","nl","no","pl","pt","ro","ru","sk","fi","sv","tr","uk"],"languages":{"en":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"id":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"my":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"bg":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"zh":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"hr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"cz":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"da":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"de":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"es":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"gr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"he":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"it":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ja":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"kr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"lv":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"lt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"hu":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"nl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"no":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"ro":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"ru":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fi":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sv":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"tr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"uk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false}}},"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2175","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2175"}],"version-history":[{"count":45,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2175\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4575,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2175\/revisions\/4575"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2222"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2175"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2175"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2175"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}