{"id":2103,"date":"2021-03-23T10:18:06","date_gmt":"2021-03-23T10:18:06","guid":{"rendered":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/?p=2103"},"modified":"2025-11-04T14:12:07","modified_gmt":"2025-11-04T14:12:07","slug":"how-to-support-patients-to-lose-weight-and-better-manage-their-type-2-diabetes","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/2021\/03\/how-to-support-patients-to-lose-weight-and-better-manage-their-type-2-diabetes\/","title":{"rendered":"Samtaleferdighetsoppl\u00e6ring for helsepersonell"},"content":{"rendered":"<p><strong>Av Wendy Lawrence, Universitetet i Southampton<\/strong><\/p>\n<p>Hoved\u00e5rsakene til d\u00f8d og sykdom i samfunnet i dag p\u00e5virkes av v\u00e5r livsstil, og det er et \u00f8kende fokus p\u00e5 \u00e5 forbedre helseatferd. Frontlinjepraktikere og spesielt de som arbeider i helse-, sosial- og kommunalomsorgen er n\u00f8kkelressurser for \u00e5 st\u00f8tte atferdsendring. Rutinemessige avtaler gir muligheter til \u00e5 innlede ukentlige samtaler om atferdsendring, men en stor del av helsepersonell mener at de mangler n\u00f8dvendig kunnskap og ferdigheter for \u00e5 gi st\u00f8tte i atferdsendringen. Dette kan redusere v\u00e5r tillit til \u00e5 ha samtaler med klienter eller pasienter om potensielt f\u00f8lsomme emner som r\u00f8yking, vekttap, eller alkohol.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Gode Samtaleferdigheter (<a href=\"https:\/\/www.healthystartprofessional.org.nz\/en\/our-education-programmes\/healthy-conversation-skills-resources.html\">Healthy Conversation Skills) <\/a>\u00a0er et oppl\u00e6ringsprogram basert p\u00e5 <a href=\"https:\/\/sphweb.bumc.bu.edu\/otlt\/MPH-Modules\/SB\/BehavioralChangeTheories\/BehavioralChangeTheories5.html\">sosialkognitiv teori<\/a> og <a href=\"https:\/\/bmjopen.bmj.com\/content\/10\/9\/e036500\">\u00a0atferdsendring<\/a>steknikker, som fremmer myndiggj\u00f8ring og pasientsentrert omsorg. Det ble utviklet av et tverrfaglig lag ved universitetet i Southampton i samr\u00e5d med lokale helse- og sosialomsorgs organisasjoner. Gode Samtaleferdigheter er en <a href=\"https:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/pmc\/articles\/PMC3776723\/\">effektiv<\/a>, bevisbasert tiln\u00e6rming som bruker praktiske, brukervennlige ferdigheter for \u00e5 hjelpe mennesker til \u00e5 identifisere viktige utfordringer og l\u00f8sninger for sin atferdsendring. All helsepersonell kan bruke Gode Samtaleferdigheter, selv i korte konsultasjoner.<\/p>\n<p>Mennesker verken tilpasser eller endrer atferd isolerte. De er p\u00e5virket av deres sosiale verden, fysiske milj\u00f8 og av andre elementer utenfor deres kontroll. Vi m\u00e5 anerkjenne og forst\u00e5 alle disse faktorene for \u00e5 st\u00f8tte effektiv atferdsendring. En vil v\u00e6re i bedre stand til \u00e5 tilby passende st\u00f8tte og effektivt fremme helseatferdsendring ved \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 finne mer ut om menneskers liv og omstendigheter. En prinsipp med Gode Samtaleferdigheter er derfor \u00e5 starte med \u00e5 sp\u00f8rre folk om deres prioriteringer, forst\u00e5 deres <a href=\"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/2019\/01\/motivation-and-the-first-steps-toward-physical-activity\/\">motivasjon<\/a>er \u00a0og utfordringer, og hva de f\u00f8ler er det viktigste \u00e5 fokusere p\u00e5.<\/p>\n<p>Programmet oppfordrer ogs\u00e5 helsepersonell til \u00e5 reflektere over verdien av \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, lytte og st\u00f8tte <a href=\"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/2018\/08\/how-to-set-goals-that-work\/\">m\u00e5lsetting<\/a>er i motsetning til \u00e5 fortelle hva man skal gj\u00f8re, gi r\u00e5d eller tilby informasjon. Vi kan utnytter mer effektivt den tilgjengelige tiden for \u00e5 st\u00f8tte folk med \u00e5 forbedre deres helse og velv\u00e6re ved \u00e5 ha st\u00f8ttende samtaler. I slike samtaler tar en seg tid til \u00e5 lytte og l\u00e6rer om og utforsker den andres verden, samt bruker denne delte forst\u00e5else som f\u00f8rste steg i atferdsendring. Nedenfor finnes praktiske anbefalinger fra Gode Samtaleferdigheter som en kan sette i bruke i dag.<\/p>\n<p><strong>Praktiske anbefalinger<\/strong><\/p>\n<ol>\n<li><strong>Still \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l. <\/strong>&#8220;Hva&#8221; og &#8220;Hvordan&#8221; er vanligvis slike sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 invitere noen til \u00e5 reflektere over sine egne problemer, hindringer, l\u00f8sninger og f\u00f8rste skritt man kan ta for \u00e5 endre seg. For eksempel: \u201cHva vil du forandre? Hva hindrer deg for at du gj\u00f8r den forandringen? Hvordan kan du overvinne dette hinderet? Hva ville v\u00e6re et godt f\u00f8rste skritt for deg?\u201d Ved \u00e5 stille slike sp\u00f8rsm\u00e5l kan dere finne ut mye om noen og st\u00f8tte dem for \u00e5 identifisere ferdighetene og ressursene de trenger for \u00e5 gj\u00f8re en forandring.<\/li>\n<li><strong>Unng\u00e5 \u00e5 gi r\u00e5d eller fortelle mennesker hva de skulle gj\u00f8re.<\/strong> Ved \u00e5 gi r\u00e5d om livsstilsvalg og helsemessig atferd s\u00e5 forutsetter man at den en gir rpt til ikke allerede vet det man sier. Dette kan virkes nedlatende og umyndiggj\u00f8rende for personer som ikke f\u00f8ler seg i stand til \u00e5 endre seg.<\/li>\n<li><strong>Lytt og omfavn stillhet.<\/strong> Folk trenger tid \u00e5 tenke n\u00e5r du har stilt et sp\u00f8rsm\u00e5l, m\u00e5 du ikke fylle inn stillheten som f\u00f8lger. Tenk p\u00e5 stillheten som tenking og gi god tid til \u00e5 formulere svar. Det \u00e5 gi folk en sjanse til \u00e5 si hva de tenker, kan v\u00e6re veldig nyttig. Det kan v\u00e6re f\u00f8rste gang de blir lyttet til, og det kan f\u00f8les st\u00f8ttende og myndiggj\u00f8rende. Lytting viser at du verdsetter synspunktet deres. Du kommer til \u00e5 l\u00e6re mye om den tu lytter til. Detter hjelper deg \u00e5 bli en bedre hjelper.<\/li>\n<li><strong>St\u00f8tt SMARTER <\/strong><a href=\"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/2018\/08\/how-to-set-goals-that-work\/\"><strong>m\u00e5lsetting<\/strong><\/a><strong>er<\/strong><strong> (Spesifikk, M\u00e5lbar, Handlingsfull, Realistisk, Tidsbestemt, Evaluert og Gjennomg\u00e5tt).<\/strong> Ofte setter man seg m\u00e5l etter begrenset <a href=\"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/2017\/04\/the-power-of-planning\/\">planlegging<\/a>. Vi sier at &#8220;et m\u00e5l uten en plan er bare et \u00f8nske&#8221;! Hvis man pr\u00f8ver og mislykkes, vil man sannsynligvis gi opp. Hvis man pr\u00f8ver \u00e5 oppn\u00e5 noe mindre og lykkes, vil man sannsynligvis holde fast ved det. N\u00e5r man har identifisert en \u00f8nsket forandring, kan dere stille de f\u00f8lgene SMARTER-sp\u00f8rsm\u00e5lene:<\/li>\n<\/ol>\n<ul>\n<li>Hva \u00f8nsker du \u00e5 gj\u00f8re?<\/li>\n<li>Hvor ofte, eller hvor lenge \u00f8nsker du \u00e5 gj\u00f8re dette?<\/li>\n<li>Hva m\u00e5 til for \u00e5 komme i gang?<\/li>\n<li>P\u00e5 en skala fra 1 til 10; hvor sikker er du at du kan oppn\u00e5 dette?<\/li>\n<li>N\u00e5r vil du begynne?<\/li>\n<li>Hvordan kan du vite at du har lyktes?<\/li>\n<li>Hva kommer du til \u00e5 gj\u00f8re hvis du ikke har n\u00e5dd m\u00e5let ditt?<\/li>\n<\/ul>\n<ol start=\"5\">\n<li><strong>Reflekter over dine samtaler og hvorvidt de er styrkende.<\/strong> Det er verdifull \u00e5 ta litt tid til \u00e5 reflektere over hvordan vi kommuniserer med de andre, over hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det hjelper med \u00e5 identifisere hva vi gj\u00f8r bra og hvor vi kan forbedre oss, og s\u00f8rger for at vi gj\u00f8r v\u00e5r beste hver dag. Still deg selv disse refleksjonssp\u00f8rsm\u00e5lene:<\/li>\n<\/ol>\n<ul>\n<li>Hvor godt st\u00f8ttet jeg personen til \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 problemet?<\/li>\n<li>Hva kunne jeg ha gjort annerledes?<\/li>\n<li>Hva skal jeg gj\u00f8re neste gang?<\/li>\n<\/ul>\n<p><em>[Oversatt av <\/em><a href=\"https:\/\/www.linkedin.com\/in\/anastasia-olympiou-msc-mbpss-2a641317\/\"><em>Anastasia Olympiou, MSc, MBPsS<\/em><\/a><em>]<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>By Wendy Lawrence, University of Southampton The main causes of death and disease in society today are influenced by our lifestyle choices, and there is a growing focus on ways to improve health behaviours. Front-line practitioners, particularly those working in [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2141,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":""},"categories":[28,25],"tags":[],"class_list":["post-2103","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-communication","category-goal-setting"],"translation":{"provider":"WPGlobus","version":"3.0.2","language":"no","enabled_languages":["en","id","my","bg","zh","hr","cz","da","de","es","fr","gr","he","it","ja","kr","lv","lt","hu","nl","no","pl","pt","ro","ru","sk","fi","sv","tr","uk"],"languages":{"en":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"id":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"my":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"bg":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"zh":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"hr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"cz":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"da":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"de":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"es":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"gr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"he":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"it":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ja":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"kr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"lv":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"lt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"hu":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"nl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"no":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pt":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ro":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"ru":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fi":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sv":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"tr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"uk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false}}},"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2103","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2103"}],"version-history":[{"count":43,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2103\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4577,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2103\/revisions\/4577"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2141"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2103"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2103"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2103"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}