{"id":1932,"date":"2021-01-22T11:10:15","date_gmt":"2021-01-22T11:10:15","guid":{"rendered":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/?p=1932"},"modified":"2025-11-04T14:12:47","modified_gmt":"2025-11-04T14:12:47","slug":"to-eat-or-not-to-eat-that-is-the-question-how-can-health-psychology-practitioners-help-people-manage-food-safety","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/2021\/01\/to-eat-or-not-to-eat-that-is-the-question-how-can-health-psychology-practitioners-help-people-manage-food-safety\/","title":{"rendered":"\u00c5 spise eller ikke spise, det er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan kan helsepsykologer hjelpe med mathygiene?"},"content":{"rendered":"<p><strong><em>Av Barbara Mullan, Curtin Universitet, Australia<\/em><\/strong><\/p>\n<p>En av ti mennesker over hele verden (ca 600 millioner mennesker) blir syke hvert \u00e5r etter \u00e5 ha spist forurenset mat, og s\u00e5 mange som 420 000 mennesker\u00a0<a href=\"https:\/\/www.who.int\/news-room\/fact-sheets\/detail\/food-safety\">d\u00f8<\/a>r. Det er stor geografisk variasjon i hvor disse tilfellene <a href=\"https:\/\/journals.plos.org\/plosmedicine\/article?id=10.1371\/journal.pmed.1001923\">oppst\u00e5<\/a>r; afrikanske, s\u00f8r\u00f8stasiatiske, og \u00f8stlige middelhavsregioner har den h\u00f8yeste byrden av matb\u00e5ren infeksjon (geografiske data om matb\u00e5ren smitte finnes <a href=\"https:\/\/apps.who.int\/iris\/bitstream\/handle\/10665\/200046\/WHO_FOS_15.02_eng.pdf?sequence=1\">her<\/a>). Stor variasjon finnes ogs\u00e5 i de\u00a0 forskjellige midlene som er ansvarlige for matb\u00e5rne sykdommer (f.eks., virus, bakterier og parasitter).<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Det er mange trinn i sikkerhets-kjeden fra &#8220;g\u00e5rd til gaffel&#8221;. Selv om det er mye som blir gjort for \u00e5 hjelpe b\u00f8nder, n\u00e6ringer og restauranter med mattilsyn, blir forbrukernes ansvar for trygg math\u00e5ndtering ofte oversett. Forbrukernes trygge praksis er avgj\u00f8rende fordi de er det siste leddet som kan forebygge matb\u00e5ren sykdom.<\/p>\n<p>Andelsanslagene p\u00e5 matforgiftning i hjemmet <a href=\"https:\/\/watermark.silverchair.com\/0362-028x-66_1_130.pdf?token=AQECAHi208BE49Ooan9kkhW_Ercy7Dm3ZL_9Cf3qfKAc485ysgAAAqgwggKkBgkqhkiG9w0BBwagggKVMIICkQIBADCCAooGCSqGSIb3DQEHATAeBglghkgBZQMEAS4wEQQMOjfe63uhXZXj157QAgEQgIICW90iuFALoRucxXUj7yhmJ-b_9UTia-R4QN52WlwSuMKWW1VR4OKqohMbO2BfjBYGQMNY6cwHBvILtpVkCjFtcq24UhKG7KwOSqIpY4J_LDG8nt9Nk1zOjJal5ZVKoHsHN6_hFouGY3iUyWmDh6YESb3-j2oj1wUY8cEOqVTj-CVvZ46rmSDREMizvFgOzUh3UsBOW0cAay22gnaimfaY06jEyKJpuXxtpJ93g2_isC9_44cG3D-hIC5koJqMmtlHi4wyYG8lQo4FEqji7p4kH69ry6jFvj8tuI-NxN84LaQb_-CX9BEMkMUReIJwIQK6rgCZF4jXu8t3rIKz9qb2DqLPRPDceG-xRfoQutIkUoofpRHg_rBGr3dADZ-UPe1epeYdYJc8lT8dsMshENGRGzVUfHLP0aNLPAy9sWZum05ACWVMbG6q32BfYw6Jx9e_5j0-4M_TJC9P4-FrExFbqIYxiNFLPexPAVSf9BDZ1qbXgy58T1mZB_PWvqo4Mt-J8xvEsVd8dqmxEjXxzZLnMqs2aWt8Du_ppS0lGPbVSoAyjV39yutxa1UuyHM1RWEme7jp8ZqRPzhMvyEd2tAAaFSPoqMYfgGLDJY1QHvkCcryJ4eSJd56FTkCAx3voq3wXSwcXwcsqD6ObAn4FGKnIYSV2X6DXevCb7A3QnOhVB9WivVbHI09sDd5Xpg25nthfPZsGmrWyC8bKlw2B4aD8SUXhtOAyXPaFsvezF3-sLmWXHEWAIfaD7Q4zK1iFqhJ-aKwP-2HmMj6-SSbUUA5vqYwt5ngpvz5hNS_ug\">varierer <\/a>fra 11 til 87%. Som helsepsykologiut\u00f8vere er det mye vi kan gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe forbrukerne med \u00e5 minimere risikoen for matforgiftning i hjemmet.<\/p>\n<p>Handlinger som bidrar til utbrudd av matforgiftning varierer, men Verdens helseorganisasjon anbefaler <a href=\"https:\/\/www.slideshare.net\/BLuining\/who5keystosaferfood\">fem n\u00f8kkelprinsipper<\/a>\u00a0for god mathygiene. Disse er:<\/p>\n<ul>\n<li>S\u00f8rge for godt renhold<\/li>\n<li>Holde r\u00e5 og varmebehandlet mat adskilt (rett etter kommer tilbake fra matvarebutikk og s\u00e6rlig ved matoppbevaring i kj\u00f8leskap<\/li>\n<li>S\u00f8rge for tilstrekkelig oppvarming<\/li>\n<li>Sikre temperaturer ved oppbevaring (dvs., oppbevar varm mat varm og kald mat kald)<\/li>\n<li>Bruke sikre r\u00e5varer og rent vann<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>Forutsett forbrukeratferd<\/strong><\/p>\n<p>Tidlig forskning p\u00e5 forbrukerens rolle har konsentrert seg om deres kunnskap om hovedkonsekvensene til deres atferd. Imidlertid viste en\u00a0<a href=\"https:\/\/ses.library.usyd.edu.au\/bitstream\/2123\/8392\/2\/Consumer%20food-safety%20education%0for%20the%20domestic%20environment%20-%20a%20systematic%20review.pdf\">systematisk gjennomgang<\/a> at kunnskap ikke n\u00f8dvendigvis f\u00f8rer til trygg mathygiene. Det gjelder en rekke andre helseatferder, men kunnskap er n\u00f8dvendig, selv om det ikke er tilstrekkelig til \u00e5 innf\u00f8re atferdsendring. I alle fall bidrar kunnskap til bedre forst\u00e5else av \u2018hvordan\u2019 og \u2018hvorfor\u2019 sp\u00f8rsm\u00e5l om atferd.<\/p>\n<p>Forskere har brukt hovedsakelig psykologiske teorier for \u00e5 bidra til bedre forst\u00e5else av forskjellige faktorer som kan hjelpe forbrukere med mathygiene. Blant disse var teorien om planlagt atferd, teori om beskyttelsesmotivasjon og helseoppfatningsmodellen. En ny\u00a0<a href=\"https:\/\/www.liebertpub.com\/doi\/pdf\/10.1089\/fpd.2017.2288\">gjennomgang<\/a>\u00a0av studier viste at intensjoner, sosiale normer, egeneffektivitet, og vaner p\u00e5virket forbrukernes mathygiene. Forskere konkluderte at intervensjoner basert p\u00e5 slike konsepter sannsynligvis vil v\u00e6re effektive for \u00e5 forbedre forbrukernes mathygiene.<\/p>\n<p><strong>Helsefremmende intervensjoner av mathygiene<\/strong><\/p>\n<p>En annen viktig <a href=\"https:\/\/bmcpublichealth.biomedcentral.com\/articles\/10.1186\/s12889-015-2171-x\">gjennomgang<\/a>\u00a0viste at pedagogiske intervensjoner var effektive for \u00e5 forbedre mathygiene i hjemmet. I tillegg til oppl\u00e6ringsintervensjoner er det andre like effektive som retter seg mot psykososiale konstruksjoner. En\u00a0<a href=\"https:\/\/pdfs.semanticscholar.org\/72e0\/fce01c8c67d7d92212ab7d983aba092b4250.pdf\">intervensjon<\/a>\u00a0underst\u00f8ttet av teorien om planlagt atferd vellykket med \u00e5 endre mathygiene. Informasjon om mathygiene og vanlige strategier ble tilbudt til studenter. Spesifikk informasjon om planlegging og hindringer ble tilbudt, med m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke hensikt og oppfattet atferdskontroll (dvs., tillit til \u00e5 engasjere seg i atferden). Intervensjonen \u00f8kte b\u00e5de oppfattet atferdskontroll og mathygiene. Disse funnene antyder at oppl\u00e6ring og r\u00e5dgivning kan hjelpe forbrukere med mathygiene, og med \u00e5 legge spesifikke planer (f.eks., med \u00e5 oppl\u00e6re forbrukere forskjellige strategier om hvordan \u00e5 lage en plan for \u00e5 bruke forskjellige hakkebrett for kj\u00f8tt og gr\u00f8nnsaker).<\/p>\n<p>Et vellykket\u00a0<a href=\"https:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/abs\/pii\/S0963996914006279\">intervensjon<\/a>\u00a0var basert p\u00e5 vanedannelsesteori. Intervensjonen hjalp studenter til \u00e5 utvikle en vane, nemlig \u00e5 varme oppvaskkluter i mikrob\u00f8lgeovnen. Forskerne brukte en informasjonsplakat som tegn og studentene fikk p\u00e5minnelser om \u00e5 gjenta atferden hver tredje eller femte dag. Atferden \u00f8kte betydelig over den tre ukers testperioden, og ble opprettholdt ved tre ukers oppf\u00f8lging. Praktisk antyder disse funnene at det er nyttig \u00e5 tilby forbrukere informasjon om trygg math\u00e5ndtering, og hjelpe dem med \u00e5 danne vaner for spesifikke atferd (f.eks., r\u00e5d om \u00e5 sette mobilvarsel for \u00e5 varme oppvaskkluten i mikrob\u00f8lgeovnen hver uke).<\/p>\n<p>I oppsummering s\u00e5 indikerer ovennevnte forskning at det er mye helsepsykologer kan gj\u00f8re for \u00e5 <a href=\"http:\/\/health.thewest.com.au\/news\/3341\/whos-to-blame-for-food-poisoning\">hjelpe v\u00e5re klienter<\/a>\u00a0med \u00e5 engasjere seg i denne viktige helseatferden. Det begynner med \u00e5 oppl\u00e6re forbrukerne om mathygiene, og deretter med \u00e5 hjelpe dem til \u00e5 f\u00f8le seg trygge p\u00e5 deres evne til \u00e5 engasjere seg i atferden, samt hjelpe dem med \u00e5 bygge vaner.<\/p>\n<p>Sist men ikke minst, mens alle forbrukere er i fare for \u00e5 bli syke med matb\u00e5ren sykdom, har omtrent 25% av befolkningen h\u00f8yere risiko, deriblant gravide, barn under 5 \u00e5r, eldre voksne, og mennesker med nedsatt immunforsvar. Dermed er det viktig for helsepsykologiut\u00f8vere \u00e5 erkjenne s\u00e6rlige muligheter for ovennevnte intervensjonene, f.eks., for pasienter med kroniske sykdommer, for de som jobber med foreldre eller eldre, og for kvinner som vurderer graviditet.<\/p>\n<p><strong>Praktiske anbefalinger<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>L\u00e6r folk at mathygiene begynner i hjemmet, og at viktige forutsetninger for atferd inkluderer intensjon, sosiale normer, selveffektivitet og vaner.<\/li>\n<li>Undervurder ikke rollen som kunnskap spiller. Bruk nasjonale og globale ressurser for \u00e5 opplyse forbrukerne om hvor viktig mathygiene er. N\u00e5r de har den informasjonen kan visse enkle atferdsm\u00f8nstre lett bli adoptert.<\/li>\n<li>Fremhev viktigheten av mathygiene; understrek at riktig\u00a0hygiene\u00a0ved behandling av\u00a0mat og\u00a0tilberedelse av m\u00e5ltider kan p\u00e5virke helsen og redusere risikoen for matforgiftning for folk og deres n\u00e6rmeste.<\/li>\n<li>Ta opp b\u00e5de rasjonelle (f.eks. intensjonelle) og automatiske f.eks. vanebasert intervensjonsprosesser. Begynn med motivasjonsstrategier som m\u00e5lsetting og planlegging, og r\u00e5d deretter til bruk av plakater og p\u00e5minnelser til \u00e5 hjelpe folk med \u00e5 bygge god mathygiene vaner og rutiner.<\/li>\n<\/ul>\n<p><em>[Oversatt av <\/em><a href=\"https:\/\/www.linkedin.com\/in\/anastasia-olympiou-msc-mbpss-2a641317\/\"><em>Anastasia Olympiou, MSc, MBPsS<\/em><\/a><em>]<\/em><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>By Barbara Mullan, Curtin University, Australia Extent of the problem Every year, one in 10 people worldwide (approximately 600 million people) become ill after eating contaminated food, and as many as 420,000 people die. There are vast geographical differences in [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1958,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":""},"categories":[9,24],"tags":[],"class_list":["post-1932","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-habit","category-self-regulation"],"translation":{"provider":"WPGlobus","version":"3.0.2","language":"no","enabled_languages":["en","id","my","bg","zh","hr","cz","da","de","es","fr","gr","he","it","ja","kr","lv","lt","hu","nl","no","pl","pt","ro","ru","sk","fi","sv","tr","uk"],"languages":{"en":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"id":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"my":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"bg":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"zh":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"hr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"cz":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"da":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"de":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"es":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"gr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"he":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"it":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ja":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"kr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"lv":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"lt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"hu":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"nl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"no":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pt":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ro":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"ru":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fi":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sv":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"tr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"uk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false}}},"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1932","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1932"}],"version-history":[{"count":32,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1932\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4579,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1932\/revisions\/4579"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1958"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1932"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1932"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1932"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}