{"id":1849,"date":"2020-12-15T09:43:46","date_gmt":"2020-12-15T09:43:46","guid":{"rendered":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/?p=1849"},"modified":"2025-11-04T14:13:40","modified_gmt":"2025-11-04T14:13:40","slug":"helping-pregnant-women-quit-smoking-sharing-best-practice-from-the-uk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/2020\/12\/helping-pregnant-women-quit-smoking-sharing-best-practice-from-the-uk\/","title":{"rendered":"Assistert r\u00f8ykeavvenning for gravide: bestepraksis fra Storbritannia"},"content":{"rendered":"

Av Felix Naughton, Universitet i East Anglia, Storbritannia<\/strong><\/p>\n

Mellom 25-50% av kvinnelige r\u00f8ykere slutter \u00e5 r\u00f8yke etter at de oppdager at de er gravide. Men hvorfor fortsetter resten \u00e5 r\u00f8yke gjennom hele svangerskapet?<\/p>\n

Vet de ikke at r\u00f8<\/em>yking under graviditeten er skadelig?<\/em>\u00a0Vanligvis vet de det.\u00a0En av v\u00e5re studier fra Storbritannia<\/a>, som inkluderte gravide kvinner som b\u00e5de var motiverte og umotiverte til \u00e5 slutte, avsl\u00f8rte at 99% var til en viss grad enige i uttalelsen \u2018r\u00f8yking under graviditet kan ha skadelige effekter p\u00e5 babyen min\u2019, mens omtrent 75% som sa seg veldig eller ekstremt enige. Likevel avsto f\u00e6rre enn 10% etter 12 uker. Selv om\u00a0et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 slutte med r\u00f8yking var mer vanlig<\/a> blant gruppen som var sterkt overbevist om at r\u00f8yking er skadelig under svangerskap, s\u00e5 ser det ikke ut til \u00e5 \u00f8ke sannsynligheten for suksess.<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

Sammendrag: forst\u00e5else av de skadelige effektene av r\u00f8yking under svangerskap gj\u00f8r det ikke mer sannsynlig at man klarer \u00e5 slutte med r\u00f8yking.<\/p>\n

Er de umotiverte til \u00e5 slutte?<\/em>\u00a0Noen ganger. V\u00e5r forskningsartikkel\u00a0<\/a>formoder at tidlig i svangerskapsforl\u00f8pet\u00a0s\u00e5 rapporterer i underkant av halvparten av kvinnene at de har tenkt \u00e5 slutte i l\u00f8pet av de f\u00f8lgene 30 dagene. En lignende andel fors\u00f8ker ogs\u00e5 \u00e5 slutte i denne perioden. Under svangerskapsforl\u00f8pet avtar motivasjonen til \u00e5 slutte. Overraskende nok s\u00e5 er ikke h\u00f8y motivasjon til \u00e5 slutte knyttet til<\/a>\u00a0suksess et sluttfors\u00f8ket.\u00a0Andre forskere har kommet til samme konklusjon ang\u00e5ende r\u00f8ykere som ikke er gravide<\/a>.\u00a0Dessuten,\u00a0litteraturgjennomganger av randomiserte kontrollstudier<\/a>\u00a0som evaluerer motiverende intervju-intervensjoner, intervensioner som hjelper med \u00e5 forbedre ens motivasjon til \u00e5 endre ens handlingsm\u00f8nster, viser at denne slike inngrep ikke p\u00e5virker sjansene for at en klarer \u00e5 slutte med r\u00f8yking.<\/p>\n

Sammendrag: motivasjon \u00f8ker sjansense for et fors\u00f8k p\u00e5 r\u00f8ykeavvening, men det \u00f8ker ikke sjansene for at en klarer \u00e5 forbli avholdende.<\/p>\n

Er de ikke interessert i \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 slutte?<\/em>\u00a0Igjen dette er sant bare i noen tilfeller.\u00a0V\u00e5r studie viser<\/a>\u00a0at rundt halvparten av gravide \u00f8nsker hjelp til \u00e5 slutte med r\u00f8yking tidlig i svangerskapet. I motsetning til motivasjon, forble \u00f8nsket om st\u00f8tte sent i svangerskapet.\u00a0<\/em>Imidlertid rapporterte bare rundt \u00e9n av ti om tilgang til rutinemessig r\u00f8ykeavvenningsst\u00f8tte under hele svangerskapet. Disse rapporterte ogs\u00e5 at de hadde en st\u00f8rre interesse for st\u00f8tte tidlig i svangerskapet. Diskusjon med helsepersonell om r\u00f8ykeavvenning var sterkt knyttet til \u00f8nske om tilgang p\u00e5 st\u00f8tte, s\u00e5 dette kan v\u00e6re en grei m\u00e5te \u00e5 \u00f8ke tilgangen til hjelp.<\/p>\n

Sammendrag: diskusjon om r\u00f8ykeavvenning kan \u00f8ke interessen for st\u00f8tte, noe som derfor kan \u00f8ke sjansen for tilgang til slik st\u00f8tte.<\/p>\n

Finnes det ingen effektive m<\/em>\u00e5<\/em>ter \u00e5 hjelpe gravide p<\/em>\u00e5<\/em>?<\/em>\u00a0<\/em>Heldigvis gj\u00f8r det det. Studier har vist at atferdsst\u00f8tte, strukturerte r\u00e5d og hjelp til \u00e5 h\u00e5ndtere de atferdsmessige aspektene ved r\u00f8yking og slutting (men ikke motiverende intervju) uavhengig om det er\u00a0levert en-til-en<\/a>\u00a0eller i\u00a0selvhjelpsform, enten trykte<\/a>\u00a0eller\u00a0digitale<\/a>\u00a0ressurser, kan hjelpe gravide med \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke. Nikotinerstatningsterapi (NRT) kombinert med atferdsst\u00f8tte for kvinner med moderat eller h\u00f8y nikotinavhengighet vil\u00a0sannsynligvis \u00f8ke effektiviteten av st\u00f8tten<\/a>.\u00a0Disse studiene er dessverre ganske svake, mest trolig fordi mange studier rapporterer d\u00e5rlig overholdelse av NRT. Dette skyldes delvis bekymringer om at nikotin er skadelig for babyen.<\/p>\n

En gjennomgang\u00a0<\/a>av studier av h\u00f8yeste kvalitet, som inkluderer titusenvis av kvinner og babyer, har imidlertid funnet at det er ingen bevis for skade ved bruk av NRT under graviditet. Basert p\u00e5 dette funnet, kan kvinner v\u00e6re trygge p\u00e5 at risikoen ved bruk av NRT er lav, sammenlignet med fortsatt tobakksbruk. En mindre kjent faktor er at gravide\u00a0kvinner bryter nikotin ned i kroppen dobbelt s\u00e5 raskt<\/a> sammenlignet med ikke-gravide, p\u00e5 grunn av \u00f8kt metabolisme. Det betyr at gravide trenger mer NRT enn vanlig for \u00e5 redusere trang og abstinenssymptomer. Likevel foretrekker kvinner og helsepersonell \u00e5 bruke mindre NRT enn vanlig<\/a>.<\/p>\n

Andre alternativer for nikotin, som e-sigaretter, kan muligens v\u00e6re like effektive b\u00e5de under og utenfor svangerskapet, men vi har forel\u00f8pig ikke bevis som st\u00f8tter deres anbefaling. Skader av e-sigaretter er sannsynligvis betydelig mindre enn av tobakk. Hvis gravide \u00f8nsker \u00e5 bruke e-sigaretter for \u00e5 hjelpe seg selv med \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke, er r\u00e5det i Storbritannia at man skal st\u00f8tte dem med dette<\/a>.\u00a0En annen effektiv tiln\u00e6rming er \u00e5 gi \u00f8konomiske insentiver for \u00e5 oppn\u00e5 avholdenhet, i kombinasjon med atferdsst\u00f8tte. Studier<\/a>\u00a0viser at insentiver er den mest effektive tiln\u00e6rmingen vi kjenner.<\/p>\n

Sammendrag: atferdsst\u00f8tte er effektivt spesielt n\u00e5r det er kombinert med nikotinerstatningsterapi (NRT) for de som viser nikotinavhengighet, og\/eller n\u00e5r det er kombinert med \u00f8konomiske insentiver.<\/p>\n

Hvem har mest behov for st<\/em>\u00f8<\/em>tte?<\/em>\u00a0<\/em>Det er\u00a0mange faktorer<\/a>\u00a0som er assosiert med r\u00f8ykeavvenning under svangerskapet, som for eksempel lavere utdanning eller inntekt. Men det er samboere som r\u00f8yker, som har moderat eller h\u00f8y nikotinavhengighet, som er den st\u00f8rste hindrende faktoren for r\u00f8ykeavvenning for kvinner. Andre faktorer er depresjon og h\u00f8yt stressniv\u00e5er under svangerskapet.<\/p>\n

Sammendrag: kvinner med noen av eller alle disse trekkene vil sannsynligvis trenge intensiv og flerkomponentst\u00f8tte.<\/p>\n

Praktiske anbefalinger<\/strong><\/p>\n

Gi kvinner som r\u00f8yker under svangerskapet informasjon om risikoen med r\u00f8yking for dem og babyen deres. Tilby r\u00f8ykeavvenningsst\u00f8tte til alle kvinner, uavhengig av hvor motiverte de er. For de som avsl\u00e5r, tilby likevel st\u00f8tte gjennom hele svangerskapet.<\/p>\n

Gi strukturert atferdsst\u00f8tte, enten en-til-en eller selvhjelp, levert p\u00e5 trykk eller digitalt, til de som godtar st\u00f8tte. Motiverende intervjuer er ikke n\u00f8dvendige.<\/p>\n

Effektiviteten av atferdsst\u00f8tte vil sannsynligvis \u00f8ke i samsvar med tilbudet av nikotinerstatningsterapi (NRT) til kvinner som viser moderat til h\u00f8y nikotinavhengighet. Kvinner b\u00f8r imidlertid st\u00f8ttes til \u00e5 bruke NRT effektivt for \u00e5 maksimere overholdelse, blant annet ved \u00e5 ta opp og svare grunnl\u00f8se bekymringer om NRT-bruken under graviditet. Hvis kvinner \u00f8nsker \u00e5 bruke e-sigaretter for \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke, s\u00e5 kan dette hjelpe dem; det b\u00f8r betraktes som en en tiln\u00e6rming til skademinimering.<\/p>\n

Hvis NRT allerede har blitt tilbudt, b\u00f8r kvinnene oppmuntres til \u00e5 bruke to alternativer (\u2018kombinasjonsbehandling\u2019 f.eks. nikotinplaster og tyggegummi) for \u00e5 maksimere ubytting av nikotin og dermed redusere r\u00f8yketrang og abstinenssymptomer.<\/p>\n

Hvis det er nok ressurser s\u00e5 kan en tilby \u00f8konomiske insentiver for r\u00f8ykeavvenning, gitt at en etterf\u00f8lger vilk\u00e5r som om pustepr\u00f8ve med karbonmonoksid (CO) monitor.<\/p>\n

[Oversatt av <\/em>Anastasia Olympiou, MSc, MBPsS<\/em><\/a>]<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

By Felix Naughton, University of East Anglia, UK \u00a0Between 25-50% of female smokers quit smoking after they discover they are pregnant. But why do the remainder continue to smoke throughout their pregnancy? \u00a0Do they not know that smoking during pregnancy […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1879,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":""},"categories":[8,41],"tags":[],"class_list":["post-1849","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-financial-incentives","category-smoking-cessation"],"translation":{"provider":"WPGlobus","version":"3.0.2","language":"no","enabled_languages":["en","id","my","bg","zh","hr","cz","da","de","es","fr","gr","he","it","ja","kr","lv","lt","hu","nl","no","pl","pt","ro","ru","sk","sr","fi","sv","tr","uk"],"languages":{"en":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"id":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"my":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"bg":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"zh":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"hr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"cz":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"da":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"de":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"es":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"gr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"he":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"it":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ja":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"kr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"lv":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"lt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"hu":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"nl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"no":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pt":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ro":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ru":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"fi":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sv":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"tr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"uk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false}}},"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1849","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1849"}],"version-history":[{"count":38,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1849\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4581,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1849\/revisions\/4581"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1879"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1849"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1849"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1849"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}