{"id":1803,"date":"2020-11-10T15:29:11","date_gmt":"2020-11-10T15:29:11","guid":{"rendered":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/?p=1803"},"modified":"2025-11-04T14:14:41","modified_gmt":"2025-11-04T14:14:41","slug":"improving-the-delivery-of-brief-alcohol-advice-in-primary-care-views-from-both-sides-of-the-consultation-table","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/2020\/11\/improving-the-delivery-of-brief-alcohol-advice-in-primary-care-views-from-both-sides-of-the-consultation-table\/","title":{"rendered":"Forbedring av korte alkoholr\u00e5d i prim\u00e6romsorgen: synspunkter fra begge sider av konsultasjonsbordet"},"content":{"rendered":"<p><strong>Av Amy O\u2019Donnell, Newcastle Universitet, Storbritannia<\/strong><\/p>\n<p>Drikkeniv\u00e5 har nylig sunket i deler av Europa, s\u00e6rlig blant ungdom. Men overdrevent alkoholforbruk er fortsatt en stor risikofaktor for d\u00e5rlig helse og tidlig d\u00f8d. \u00c5 gi enkle og korte r\u00e5d til de som er identifisert som alkoholoverforbrukere, kan bidra til \u00e5 redusere mengden alkoholforbruk, s\u00e6rlig n\u00e5r r\u00e5dgiverne er helsepersonell i prim\u00e6rhelsetjenesten som allmennleger og sykepleier. Enkle r\u00e5d ang\u00e5ende alkohol inneb\u00e6rer en kort, evidensbasert og strukturert samtale som tar sikte p\u00e5 \u00e5 motivere og st\u00f8tte pasienten til \u00e5 vurdere en endring i drikkeatferd for \u00e5 redusere skaderisikoen.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Vi har fremdeles ikke helt identifisert de hovedpoengene i disse samtalene, men \u00e5 gi personlig tilbakemelding om pasientenes alkoholforbruk, og oppmuntre de til selv \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 drikkem\u00f8nsteret sitt, kan v\u00e6re effektive elementer.<\/p>\n<p>Det er en langsom og vanskelig prosess \u00e5 f\u00e5 evidensbaserte behandlinger og intervensjoner til \u00e5 bli standardiserte. Det er estimert at det tar i gjennomsnitt 17 \u00e5r f\u00f8r forskningsresultater blir til daglig klinisk praksis. Etter tre ti\u00e5r med forskning, 70+ randomiserte kontrollerte studier og mange publiserte forskningsgjennomganger anvendes det fortsatt ikke korte rutinemessig alkoholr\u00e5dgivning i prim\u00e6rhelsetjenesten globalt. For \u00e5 forst\u00e5 \u00e5rsakene til at korte alkoholr\u00e5d ikke har blitt fullstendig integrert i prim\u00e6rhelsetjenesten, m\u00e5 en ta hensyn til mange forskjellige perspektiver inkludert synspunktene til b\u00e5de de som tilbyr helsetjenester (helsepersonell), og de som er brukere (pasienter).<\/p>\n<p>S\u00e5 hva forteller menneskene som gir og f\u00e5r korte alkoholr\u00e5d i prim\u00e6romsorgen om utfordringene de st\u00e5r overfor?<\/p>\n<p>Noen vanlige utfordringer som allmennleger og sykepleiere tar opp inkluderer det \u00e5 ikke ha nok tid, oppl\u00e6ring eller \u00f8konomiske ressurser til \u00e5 tilby alkoholr\u00e5dgivning til sine pasienter. Det \u00e5 yte tilleggsbetaling til allmennleger for alkohol r\u00e5dgivningsarbeid er ikke n\u00f8dvendigvis en effektiv implementeringsstrategi. En nylig studie fant at innf\u00f8ring av \u00f8konomiske insentiver innf\u00f8rsel for alkoholr\u00e5dgivning i engelsk prim\u00e6rhelsetjenesten nesten ikke hadde noen innvirkning p\u00e5 r\u00e5dgivningsfrekvens. Annen unders\u00f8kelse antyder at klinikernes\u2019 holdninger og oppfatninger om relevansen, f\u00f8lsomheten og den generelle verdien av \u00e5 diskutere om alkoholforbruk i rutinemessige pasientkonsultasjoner kan spille avgj\u00f8rende rolle i \u00e5 p\u00e5virke deres praksis. For eksempel, tviler noen allmennleger p\u00e5 at pasientene sine og s\u00e6rlig de med betydelig alkoholforbruk vil ta i mot r\u00e5d om \u00e5 endre drikkeatferden sin. Dette delvis skyldes manglende tillit til effektiviteten av psykologiske terapier for overdreven bruk av alkohol og delvis fordi allmennleger er bekymret for \u00e5 forn\u00e6rme pasienter n\u00e5r de tar alkoholforbruk opp til diskusjon.<\/p>\n<p>Et f\u00e5tall unders\u00f8kelser har utforsket pasientenes perspektiver p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Studier rapporterer at de fleste synes det er akseptabelt \u00e5 bli spurt om alkoholforbruket sitt. Slik livsstilsr\u00e5dgiving gjennomf\u00f8rt av leger eller sykepleiere betraktes som en verdifull ressurs i helsevesenet, s\u00e6rlig for de med underliggende og \/ eller alkoholrelaterte helsetilstander. Noen pasienter og ogs\u00e5 fastleger er usikre p\u00e5 om de med stor alkoholforbruk vil kunne v\u00e6re \u00e5pne for \u00e5 snakke om sitt alkoholinntak med helsepersonell, i det minste ikke sannferdig. Det at mange pasienter viser en begrenset bevissthet ang\u00e5ende sitt eget alkohoforbuk, er likevel den st\u00f8rste utfordringen. Dette er delvis fordi \u00e5 beregne hvor mye alkohol som faktisk er i det glasset vin eller gin og tonic er ganske vanskelig, og dette kan v\u00e6re lett \u00e5 miste oversikten n\u00e5r drikkingen skjer i hjemme uten standardiserte drikkem\u00e5l og det kan lett f\u00f8re til overskjenking.<\/p>\n<p>Men det er ogs\u00e5 fordi mange av oss forbinder alkohol med glede, forn\u00f8yelse og moro, og ikke risikoen for diverse sykdommer og lidelser (dvs. m\u00e5ten klinikere, helsepersonell eller epidemiologer ser p\u00e5 \u00e5 drikke). Det betyr at noen pasienter vil kunne ha en motvillighet\u00a0til enten \u00e5 erkjenne at de drikker for mye og\/ eller lure p\u00e5 hvorfor helsepersonell ber dem kutte ned p\u00e5 alkoholmengden. Lignende problem er n\u00e5r pasienter forteller oss at de allerede utf\u00f8rer diverse strategier for \u00e5 begrense alkoholbruk, der disse strategiene er basert p\u00e5 \u2018livsl\u00e6rdom\u2019 l\u00e6rt gjennom egne familier, venner og sosiale grupper. Disse pasientene vil igjen ikke benytte seg av r\u00e5d fra allmennleger og sykepleiere siden r\u00e5dene virker frakoblet det virkelige liv.<\/p>\n<h2>Praktiske anbefalinger<\/h2>\n<p>S\u00e5 hvordan kan vi bruke alle disse synspunktene, oppfatningene og erfaringene for \u00e5 forbedre implementeringen av korte r\u00e5d ang\u00e5ende alkoholforbruk\u00a0 i prim\u00e6rhelsetjenesten?<\/p>\n<p>F\u00f8rst of fremst m\u00e5 en v\u00e6re sikre p\u00e5 at det er greit \u00e5 stille alkoholrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er lite bevis for at pasienter kan bli forn\u00e6rmet hvis du sp\u00f8r om drikkevanene deres.<\/p>\n<p>S\u00f8rg for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om \u2018hvordan\u2019 og \u2018hvorfor\u2019 pasienter faktisk drikker, i stedet for om bare \u2018hvor mye\u2019. \u00c5 anerkjenne de sosiale og kulturelle verdiene som skaper pasientenes drikking, vil \u00f8ke relevansen og betydningen av r\u00e5d man gir.<\/p>\n<p>Basert p\u00e5 hva pasienter forteller dere om enheter der hvor stort risikodrikking er h\u00f8yst sannsynlig, kan dere deretter hjelpe pasientene \u00e5 utvikle forebyggende strategier i situasjoner de drikker for mye. Der det er mulig, bygg disse strategiene rundt taktikker som de fleste pasienter allerede ser som gjennomf\u00f8rbare og effektive. Slike taktikker kan v\u00e6re ikke drikke i bestemte settinger som i private hjemmefester og der hvor barn og unge er tilstede.<\/p>\n<p>Til slutt, gitt at klinisk tid alltid er begrenset, b\u00f8r dere fokusere p\u00e5 \u00e5 gi korte alkoholr\u00e5d til pasienter med p\u00e5viste alkoholrelaterte tilstander som om h\u00f8yt blodtrykk, psykiske lidelser eller gastrointestinale\u00a0sykdommer.<\/p>\n<p>Dette skal bidra til \u00e5 m\u00e5lrette ressursbruk, og vil kanskje v\u00e6re mer akseptabelt og engasjerende for pasientene ogs\u00e5.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>[Oversatt av Anastasia Olympiou, MSc, MBPsS]<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>By Amy O\u2019Donnell, Newcastle University, UK Levels of drinking have fallen recently in some parts of Europe, particularly amongst young people. However, excessive alcohol consumption remains a major risk factor for poor health and early death. Providing simple brief advice [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1830,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":""},"categories":[32,25,9,13,16],"tags":[],"class_list":["post-1803","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-assessment","category-goal-setting","category-habit","category-interventions","category-planning"],"translation":{"provider":"WPGlobus","version":"3.0.2","language":"no","enabled_languages":["en","id","my","bg","zh","hr","cz","da","de","es","fr","gr","he","it","ja","kr","lv","lt","hu","nl","no","pl","pt","ro","ru","sk","fi","sv","tr","uk"],"languages":{"en":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"id":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"my":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"bg":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"zh":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"hr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"cz":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"da":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"de":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"es":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"gr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"he":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"it":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ja":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"kr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"lv":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"lt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"hu":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"nl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"no":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pt":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ro":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ru":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fi":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sv":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"tr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"uk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false}}},"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1803","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1803"}],"version-history":[{"count":22,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1803\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4583,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1803\/revisions\/4583"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1830"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1803"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1803"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1803"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}