{"id":1714,"date":"2020-08-25T12:02:32","date_gmt":"2020-08-25T12:02:32","guid":{"rendered":"http:\/\/practicalhealthpsychology.com\/?p=1714"},"modified":"2025-11-04T14:17:23","modified_gmt":"2025-11-04T14:17:23","slug":"how-to-maintain-health-behaviours-long-term","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/2020\/08\/how-to-maintain-health-behaviours-long-term\/","title":{"rendered":"Hvordan opprettholde helseatferd p\u00e5 lang sikt?"},"content":{"rendered":"

Av Dominika Kwasnicka, SWPS Universitet, Poland, og Melbourne Universitet, Australia<\/strong><\/p>\n

Det endelig m\u00e5let til helsefremmende programmer<\/a> er \u00e5 drive langvarige endringer. Helsepersonell kan spille en rolle i \u00e5 forbedre pasienters helseutfall og \u00e5 opprettholde adferdsendring.\u00a0 Vi vet at helseatferdsendring er vanskelig \u00e5 initiere og det kan v\u00e6re enda mer utfordrende<\/a> \u00e5 opprettholde p\u00e5 lang sikt. Et stort sp\u00f8rsm\u00e5l innenfor helsepsykologi er hvorfor atferdsendring er s\u00e5 vanskelig \u00e5 opprettholde.<\/p>\n

<\/p>\n

For \u00e5 svare p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e5r gruppe sett p\u00e5 teorier som forklarer hvordan mennesker endrer seg og opprettholder helseatferdsendringer som r\u00f8ykeavslutning eller v\u00e6re mer aktiv. Vi identifiserte 100 teorier<\/a> som forklarer hvordan mennesker endrer atferd og opprettholder disse endringene. De gode nyhetene for helsepersonell som driver helsepromotering er at de 100 teoriene kan oppsummeres i fem hovedprinsipper for \u00e5 f\u00e5 til langvarige endringer.<\/p>\n

    \n
  1. Opprettholdt motivasjon<\/strong> er viktig n\u00e5r man starter en ny helseatferd, som \u00e5 trene p\u00e5 treningssenter, jogge, spise sunnere eller unng\u00e5 fast-food eller overdrevent alkoholforbruk. Det er ikke overraskende at motivasjon er avgj\u00f8rende for langvarige atferdsendringer. Motivasjon varierer med tid<\/a> og vi m\u00e5 komme opp med effektive strategier for \u00e5 opprettholde atferden selv n\u00e5r motivasjonen g\u00e5r ned. Dette kan oppn\u00e5dd ved \u00e5 planlegge<\/a> hva man skal gj\u00f8re n\u00e5r man st\u00e5r overfor hindringer; for eksempel \u00e5 lage en plan slik som \u00abn\u00e5r det regner skal jeg trene hjemme istedenfor for \u00e5 dra p\u00e5 treningssenter eller g\u00e5 p\u00e5 joggetur\u00bb.<\/li>\n
  2. Selvregulering<\/strong> handler om \u00e5 holde \u00f8ye med hva man gj\u00f8r. Overv\u00e5king<\/a> av egen atferd er viktig for \u00e5 identifisere om n\u00e5v\u00e6rende atferd m\u00e5 endres, og gj\u00f8r det hvis det er behov for endring. Vi mener at det er viktig \u00e5 overv\u00e5ke fysisk aktivitetsniv\u00e5 hver dag for \u00e5 vite om man sliter med \u00e5 v\u00e6re i nok fysisk aktivitet<\/a>. Mobilapper er nyttige for \u00e5 overv\u00e5ke hvor mange skritt man tar daglig, eller s\u00e5 kan man ogs\u00e5 skrive ned varighet og intensitet til fysisk aktivitet hver dag. If\u00f8lge retningslinjen til Verdens helseorganisasjon<\/a> trenger man en moderat fysisk trening i en halvtime per dag, eller eventuelt en plan<\/a> for \u00e5 starte og oppretthold en regelmessig aktivitet anbefales. Det kan skje ved \u00e5 bestemme hvor og hvordan man skal gj\u00f8re disse endringene.<\/li>\n
  3. Ressurser, b\u00e5de fysiske og psykiske, er viktige for \u00e5 opprettholde helseatferdsendringer. Det er vanskelig \u00e5 holde seg frisk (trene, spise sunt og godt) n\u00e5r man er stresset, tr\u00f8tt eller n\u00e5r man sliter p\u00e5 grunn av lav energi eller d\u00e5rlig s\u00f8vnkvalitet. Det er en rekke psykologiske ressurser som er n\u00f8dvendige for \u00e5 opprettholde en helseatferd, dvs. \u00e5 f\u00f8le seg full av energi, uthvilt og ikke stresset. Fysiske ressurser er like viktige; det er n\u00f8dt \u00e5 bygge en infrastruktur rundt oss for \u00e5 leve sunt. For eksempel: for \u00e5 spise sunt trenger man tilgang p\u00e5 sunn mat, for \u00e5 ta medisiner trenger man et apotek. Psykologiske og fysiske ressurser s\u00f8rger for at vi klarer \u00e5 opprettholde en sunn livsstil.<\/li>\n
  4. Vaner<\/strong> \u2013 Mens alle snakker om vaner, forst\u00e5r mennesker litt annerledes<\/a> enn psykologer. If\u00f8lge helsepsykologen sitt perspektiv, utvikler vaner seg gjennom assosiasjoner – man blir vant til \u00e5 oppf\u00f8re seg p\u00e5 den samme m\u00e5te i respons til en spesifikk hendelse, fordi den oppf\u00f8rselen er p\u00e5pekt \u00e5 gi \u00f8nskelige resultater for seg selv. D\u00e5rlige vaner som \u00e5 r\u00f8yke eller spise sent p\u00e5 kvelden er vanskelig \u00e5 endre siden de blir rutinemessige, naturlige og ubevisste oppf\u00f8relser. For \u00e5 opprettholde helseatferdsendringer skulle vi bryte d\u00e5rlige vaner og utvikle nye sunne. Psykologi tilbyr en variasjon av gode l\u00f8sninger<\/a>. Nye positive vaner tar tid til \u00e5 utvikle seg<\/a> og gamle vaner tar tid f\u00f8r de forsvinner. En velkjent atferdsendringsteknikk for \u00e5 utvikle nye vaner er \u00e5 overv\u00e5ke signaler (det som utl\u00f8ser en atferd) og \u00e5 velge samme atferd til de samme signalene i samme sammenheng.<\/li>\n
  5. Avslutningsvis trenger man at omgivelsene <\/strong>sine, b\u00e5de der hvor man befinner seg og de som har rundt og n\u00e6r seg er st\u00f8ttende for at man skal klare \u00e5 opprettholde en positiv helseatferd. En atferdsendring f\u00f8rer til endringer eller restruktureringer av omgivelse<\/a>ne v\u00e5re. De som er rundt og n\u00e6r oss er en viktig del av omgivelse<\/a>ne v\u00e5re. Familie, venner og de n\u00e6rmeste har en effekt p\u00e5 hvor sunne vi er. De kan v\u00e6re positive rollemodeller og hjelpe oss \u00e5 forbedre men de kan ogs\u00e5 ha negativ p\u00e5virkning ved \u00e5 oppmuntre oss til \u00e5 r\u00f8yke eller forbruke alkohol n\u00e5r vi er alle sammen. Vi anbefaler ikke \u00e5 slutte \u00e5 v\u00e6re sosial med venner som er ikke aktive, drikker alkohol, r\u00f8yker og spiser usunn mat. Vi oppfordrer alle \u00e5 dele egne helseplaner<\/u> og ta en bestemt avgj\u00f8relse \u00e5 ikke la seg \u00e5 bli presset av de andre og l\u00e6re \u00e5 takke nei til det tredje kakestykket.<\/li>\n<\/ol>\n

    Hvordan inspirerer du pasientene dine til \u00e5 ikke bare endre hva de gj\u00f8r, men ogs\u00e5 til \u00e5 opprettholde ny helseatferd p\u00e5 lang sikt?<\/p>\n

    Praktiske anbefalinger<\/strong><\/p>\n

      \n
    1. Hold deg motivert<\/strong> \u2013 lettere sagt enn gjort. Sp\u00f8r pasienter hvorfor <\/em>de \u00f8nsker \u00e5 endre og opprettholde en ny helseatferd, nevn tidligere suksessfulle tilstander eller andre som slet men som lyktes til slutt.<\/li>\n
    2. Overv\u00e5k<\/strong> \u2013 motiver pasientene til selvregulering og overv\u00e5kning av det de gj\u00f8r, f.eks. overv\u00e5king og regulering s\u00f8vn, fysisk aktivitet, kosthold, rusmiddelbruk.<\/li>\n
    3. Alle trenger ressurser<\/strong> \u2013 s\u00f8rg for at pasienter har alt som de trenger for \u00e5 lykkes n\u00e5r det gjelder psykologiske og fysiske ressurser, f.eks. ved \u00e5 sove godt og \u00e5 ha nok sunne matvarer hjemme.<\/li>\n
    4. Jobb med vaner<\/strong> \u2013 \u00e5 ha gode vaner er den beste tegnet p\u00e5 langvarige helseatferdsendringer. For \u00e5 utvikle gode vaner kan pasienten formulere en \u00abhvis-s\u00e5\u00bb-plan hvor signaler knytter til handlinger, f.eks. n\u00e5r jeg ser joggeskoene mine ved d\u00f8ren, s\u00e5 g\u00e5r jeg p\u00e5 tur.<\/li>\n
    5. Omgivelse m\u00e5 v\u00e6re st\u00f8ttende<\/strong> \u2013 pasienten trenger \u00e5 leve i st\u00f8ttende omgivelser med tilgang til ressurser og mennesker som kan stille opp for dem. Sjekk med pasienten om deres omgivelser, hjemme og p\u00e5 jobb, er st\u00f8ttende for atferdsendringen. Hvis ikke, hvordan kan det forbedres? I tillegg kan pasienten kontakte familie og venner for \u00e5 sp\u00f8rre om st\u00f8tte til langvarig atferdsendring.<\/li>\n<\/ol>\n

      [Oversatt av <\/em>Anastasia Olympiou, MSc, MBPsS<\/em><\/a> og Amun Govil Lie]<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      By Dominika Kwasnicka, SWPS University, Poland and University of Melbourne, Australia The ultimate goal of health promotion programmes is to promote long-lasting change and health care professionals can play a role and help patients to improve their health outcomes and […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1724,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":""},"categories":[9,27,24],"tags":[],"class_list":["post-1714","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-habit","category-motivation","category-self-regulation"],"translation":{"provider":"WPGlobus","version":"3.0.2","language":"no","enabled_languages":["en","id","my","bg","zh","hr","cz","da","de","es","fr","gr","he","it","ja","kr","lv","lt","hu","nl","no","pl","pt","ro","ru","sk","fi","sv","tr","uk"],"languages":{"en":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"id":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"my":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"bg":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"zh":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"hr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"cz":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"da":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"de":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"es":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"gr":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"he":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"it":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ja":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"kr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"lv":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"lt":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"hu":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"nl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"no":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pl":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"pt":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ro":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"ru":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"fi":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"sv":{"title":false,"content":false,"excerpt":false},"tr":{"title":true,"content":true,"excerpt":false},"uk":{"title":true,"content":true,"excerpt":false}}},"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1714","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1714"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1714\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4588,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1714\/revisions\/4588"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1724"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1714"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1714"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/practicalhealthpsychology.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1714"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}